CFS/ME og emosjonsregulering : hvilken betydning har emosjonell reguleringsevne for utvikling og opprettholdelse og behandlingstilnærming av CFS/ME?

Kronisk utmattelsessyndrom eller myalgisk encephalopati (CFS/ME) karakteriseres av ekstrem utmattelse og er assosiert med store funksjonstap. Somatiske symptomer er ofte uttalt. Tiltross for store diskusjoner og uenigheter om lidelsens etiologi, er feiltolkninger i den kognitive prosesseringen av emosjoner blitt foreslått som kausal faktor for utvikling og opprettholdelse av lidelsen hos sårbare individer. Hensikten med denne oppgaven er å utdype og analysere teori og empiri for hvilken betydning evne til emosjonsregulering har for utvikling og opprettholdelse av lidelsen CFS/ME. I tillegg vil håndtering og attribusjon av symptomer, samt tidlige livserfaringer og stresshåndtering presenteres og diskuteres i forhold til hvordan disse faktorene kan være av betydning for lidelsen CFS/ME når det gjelder utvikling og opprettholdelse av den. Behandling med kognitiv atferdsterapi og gradert aktivitets terapi er vist å ha en effekt på en forbedret funksjonsevne og uførhet. Dette er i dag den eneste evidensbaserte behandlingen som tilbys CFS/ME pasienter og viser moderate resultater. Det kan se ut til at noen CFS/ME pasienter kan dra nytte av en noe mer emosjonsfokusert eller transdiagnostisk behandling når livsfunksjon er forbedret. Selv om årsaken til lidelsen er uklare, finnes det altså forskning som indikerer at det trolig foreligger en sammenheng mellom emosjonell reguleringsevne, og utvikling og opprettholdelse av lidelsen CFS/ME. Det ser ut til at det finnes en relasjon mellom psykologiske faktorer som emosjonsregulering og emosjonell mestringsstil, og immunologisk respons. Forskning viser at slike belastninger skaper sårbarhet i immunsystemet med økt risiko for å utvikle sykdom, inkludert kronisk utmattelse. Dette er i tråd med blant annet forskning på tidlig livserfaring, sårbarhet og traumer som viser hvordan psykologiske faktorer påvirker fysiske responser. Det ser ut til å være behov for videre forskning når det gjelder de psykobiologiske forbindelsene mellom psykologisk ubehag og emosjonsregulering, og immunologisk funksjon og påvirkning