Lærernes arbeidstid i Kunst og håndverk – grunnlaget for gammeldags leseplikt i grunnskolen

A teacher in the subject Art and crafts in lower secondary schools in Norway have less time for preparation of his teaching than teachers within other subjects. In this article we are looking for the background of this differentiation of teachers' scheduled classes, and find it in the ‘Teaching load Commission's report’ (Lesepliktutvalget) from 1977. There is, however, no good reasons why subjects receive different teaching load. Ten years later the committee appointed to consider teaching staff's future working conditions (UFA-utvalget) adds descriptions from each subjects curriculum as a foundation for the estimation of their teaching load. Even after the introduction of the curriculum L97, where the contents of the subject Art and crafts was made more explicit and the teachers got a heavier workload, the differences in teachers' scheduled classes were not changed. Teachers have called attention to this imbalance, but the teaching load has remained unchanged. School leaders, however, have expressed that the difference in teaching load is fair. In this article we discuss what can be the background for the maintenance of this outdated teaching load.En lærer i faget Kunst og håndverk på ungdomstrinnet har mindre tid til for- og etterarbeid enn lærere i andre fag. I denne artikkelen søker vi etter opphavet til denne differensieringen av lærernes arbeidstid og finner det i Lesepliktutvalgets utredning fra 1977. Der er det imidlertid ingen gode begrunnelser for hvorfor fagene får ulik leseplikt. Ti år senere legger Utvalget til å vurdere undervisningspersonalets fremtidige arbeidssituasjon (UFA-utvalget) beskrivelsene i de enkelte fagplanene til grunn for vurdering av lærernes leseplikt. Selv ikke etter innføringen av L97, der faget Kunst og håndverk fikk tydeligere innhold og lærerne større arbeidsbyrde, ble forskjellene i lærernes tid til for- og etterarbeid endret. Lærere har påpekt skjevheten, men leseplikten har forblitt uendret. Skoleledere har imidlertid gitt uttrykk for at leseplikten er rettferdig. I denne artikkelen drøfter vi hva som kan ligge til grunn for opprettholdelsen av denne gammeldagse leseplikten