Språkendring i Vika: En komparativ analyse av data fra to talespråkskorpus

Det vikværske dialektområdet dekker et stort geografisk område på det sentrale Østlandet, og flere beskrivelser av området viser til at vikværingene har ei oppfatning om at de snakker et felles talemål (Endresen 1990; Johnsen 2015). I denne artikkelen presenterer vi en pilotundersøkelse der vi bruker materialet i LIA norsk (heretter LIA) og Nordisk dialektkorpus (Johannessen m.fl. 2009, heretter NDK) til å teste en hypotese om ulik språkutvikling innafor det vikværske dialektområdet i perioden mellom 1960–2009, som er tidsrommet dataene i korpuset dekker. Vi undersøker spesifikt overgang fra ær-suffiks til er-suffiks i kategoriene hankjønn, flertall, ubestemt, nomen agentis og presens av svake verb (etter Johnsen 2015, 136). Analysen antyder ulik bruk på tvers av dialektområdet, og vi diskuterer hvordan sosiolingvistisk teori (som Eckert 2008 og Woolard 2016) kan bidra med nyttige perspektiver for å forstå språkutviklinga i området