«Det er det same kva det heiter». En analyse av Olaug Nilssens Tung tids tale (2017)

I denne oppgaven har jeg analysert Olaug Nilssens Tung tids tale (2017), med utgangspunkt i hvordan møter med velferdsstaten for en pårørende kommer til uttrykk i litteratur. Analysen har et overordnet fokus på språket i romanen, og jeg undersøker hvordan disse møtene kommer til uttrykk ved å se på presentasjonen av det kommunikative og hvordan dette påvirker Olaug. Intensjonen er å vise noe av den kompleksiteten som viser seg i Olaugs møte og forsøk på å kommunisere med ulike representanter for velferdsstaten. Metoden jeg har benyttet meg av er en strukturalistisk tilnærming til nærlesing: jeg har kategorisert og konkretisert romanen for å strukturere lesingen. Teorigrunnlaget for oppgaven er teori om patografier og digital humaniora. Jeg har benyttet meg av digitale verktøy i nærlesingen og analysen av romanen, og presenterer hvordan dette har didaktisk verdi. Ved å bruke Greimas’ aktantmodell med en didaktisk hensikt har jeg både vist velferdsstatens kompleksitet og argumenterer for hvordan dette kan være fruktbart i klasserommet, fordi den konkretiserer og visualiserer relasjonene mellom velferdsstaten og Olaug. Til sist ser jeg på andre didaktiske muligheter i arbeidet med Tung tids tale, med utgangspunkt i LK20