Spredningsulvers bevegelser i forhold til menneskelig infrastruktur: Utredning om ulv og bosetting del 3

I denne rapporten presenterer vi den første telemetristudien av skandinaviske ungulvers habitatbruk under utvandring. Ulvers vandringsruter følger ofte landskapskorridorer som dalfører og veier, og i spredningsfasen vil ungulver komme inn i ukjente områder. Med gjennomsnittlige spredningsavstander på 225 km (hanner) og 154 km (tisper) kan ulver på vandring i prinsippet dukke opp hvor som helst på den skandinaviske halvøya. I perioden 2003-2017 ble 31 ulver GPS-merket i sine oppvekstrevir og deretter fulgt under hele eller deler av spredningsperioden. Vi brukte stegvalganalyser og betingede logistiske regresjoner for å evaluere spredningsulvenes bevegelse i forhold til menneskelig bosetning og infrastruktur, til ulike tider på døgnet og året, under forflytning og på såkalte clustere, og vi så etter endringer over tid etter at ulvene forlot oppvekstreviret. Med utgangspunkt i at unge spredningsulver er uerfarne, relativt dårlige jegere, beveger seg over store avstander og inn i ukjente områder, forventet vi at disse ulvene ofte ville komme nær menneskelig bosetting. Vi forventet også at de ville bruke veier for effektiv forflytning, men at de ville tilpasse sin aktivitet i tid og rom for å unngå møter med mennesker. Til slutt forventet vi at nærheten til menneskelig aktivitet ville avta med tid etter utvandring etter hvert som ulvene ble eldre, fikk mer erfaring og ble bedre jegere. Resultatene viser at spredningsulvene var generelt unnvikende overfor menneskelig infrastruktur, og unngikk nærhet til tettsteder, høye tettheter av hus, og åpne områder. Særlig unnvikende var spredningsulvene når de oppsøkte steder der de kom til å tilbringe lenger tid på dagleie eller der de hadde drept byttedyr. Under transportetapper oppsøkte spredningsulvene høyere tetthet av skogsbilveier, tilsynelatende uavhengig av årstid og tid på døgnet. Ved forflytning nattestid unngikk de ikke hovedveier. I samsvar med tidligere studier tolker vi dette som at ulvene brukte veier for mer energieffektiv forflytning. Spredningsulvene var noe mer unnvikende overfor veier, bygninger og åpne områder om dagen enn om natten, trolig for å unngå menneskelig aktivitet. Ulvenes bevegelse i forhold til menneskelig infrastruktur var stabil gjennom de første ni månedene etter utvandring fra fødereviret. Spredningsulvenes bevegelse i forhold til menneskelig aktivitet stemmer godt overens med eksisterende kunnskap om ulvers atferd overfor menneskelig infrastruktur, og vi så ikke tegn til at spredningsulver som gruppe er mer oppsøkende enn stasjonære ulver. Likevel så vi tilfeller der enkelte spredningsulver befant seg i områder med svært høy menneskelig aktivitet, inne i tettbebyggelse og nær store trafikkårer. Vi tolker våre resultater som at ulver på vandring generelt unngår mennesker på samme måte som stasjonære ulver, og at for eksempel veier i hovedsak oppsøkes når sannsynligheten for å møte på folk er lav. Likevel vil ulver som vandrer over store avstander ofte komme til å krysse større veier eller tett befolkede områder der risikoen for å bli oppdaget er stor