Økonomistyringens rolle i beslutningen om å endre sykehusstruktur

Behovet for en fremtidsrettet sykehusstruktur har preget utviklingsarbeid i Sykehuset Innlandet HF helt siden etableringen i 2001. Helseforetaket har konkludert med at verken struktur eller fordeling av fag og funksjoner ivaretar morgendagens krav til kvalitet og pasientsikkerhet. Denne masterutredningen er en kvalitativ casestudie som tar for seg økonomistyringens rolle i beslutningen om å endre sykehusstrukturen i Innlandet. Problemstillingen for utredningen er: Hvilken rolle har økonomistyring i beslutningen om å endre sykehusstrukturen i Innlandet? For å besvare problemstillingen er det samlet inn omfattende empiriske data gjennom dybdeintervjuer av syv respondenter fra Sykehuset Innlandet HF og Sykehusbygg HF. Det er også gjennomført dokumentstudie for å sette seg ytterligere inn i prosjektet. Empiriske funn er sammen med teori om ulike perspektiver på økonomistyring, interne og eksterne styringsutfordringer samt beslutningsteori brukt til analyse og diskusjon. Videre har vi kommet frem til en konklusjon på vår problemstilling. Vår studie tyder på at økonomistyring har hatt en sentral rolle i beslutningen om å endre sykehusstrukturen i Innlandet. Faglige premisser måtte justeres på bakgrunn av en økonomisk ramme, noe som gjorde at rammen fungerte som en overordnet styringsmekanisme for samtlige beslutninger underveis. Videre har beslutningsprosessen hatt normative og rasjonelle trekk ved at den har vært grundig styrt fra begynnelsen av. Prosessen oppleves likevel som langvarig og kompleks fordi prosjektets beslutninger ble påvirket av kontekstuelle faktorer som kulturelle motsetninger, teknologisk utvikling og usikkerhet i omgivelsene. I tillegg har prosjektet engasjert mange og det ble derfor påvirket av sterke interne og eksterne interessenters ønsker for gjennomføringen. Videre har styringen av prosjektet vært standardisert i stor grad ved at Sykehuset Innlandet samlet inn kunnskap om andre sykehusprosjekter gjennom sammenligninger, møter, veiledere og nasjonale føringer. Dette ble gjort for å øke beslutningskvaliteten og dermed få en mer strukturert prosess