Fremtidig sykehusstruktur i Innlandet: enklere sagt enn gjort

Prosessen rundt ny sykehusstruktur har foregått i nærmere 20 år. Utfallet av den endelige beslutningen kan få store konsekvenser for den enkelte innbygger og lokalsamfunn. Ofte retter forskningen seg enten i forkant eller i etterkant av en aktuell sak eller beslutning. Denne oppgaven skiller seg i så måte ut ved å gå inn i en pågående prosess hvor selve prosessen drøftes i lys av byråkratiske mekanismer. Påvirkning fra media, politikere og eksterne konsulentfirmaer, understreker at organisasjoner ikke bare tilpasser seg interne gruppers aspirasjoner, men også de eksterne verdiene i samfunnet (Selznick, 1957; Meyer og Rowan, 1977; DiMaggio & Powell, 1991; Brunsson, 1989; Scott og Meyer, 1994; Hatch, 2001, s. 7). Koblingen mellom det interne og det eksterne må sees i sammenheng med hverandre for en helhetlig forståelse for hvorfor den enkelte organisasjon eller institusjon handler som de gjør. Oppgaven bygger på casestudie som metode – en fleksibel metode som åpner for å behandle både kvalitative og kvantitative data og innhente kildematerialet fra ulike medier. Med utgangspunkt i de fire strømmene i teorien til søppelbøttemodellen, (problemer, løsninger, deltakere og beslutningssituasjoner) vil utfallet av beslutningsprosessen avhenge av alle strømmene både hver for seg og kombinert med hverandre (Cohen, et al., 1972; March & Olsen, 1976, s. 25). Hver gang disse fire strømmene kommer i kontakt med hverandre, kan et problem bli identifisert eller løst. Helseforetaket Sykehuset Innlandet er en stor og kompleks institusjon som er spredt over et stort geografisk område. Å skape en felles enighet er derfor svært vanskelig. Uforutsette problemer, utallige anledninger for å påvirke små og store beslutninger og mange deltakere både internt og eksternt som ønsker å påvirke, gjør at løsningene som foreslås, kan bære preg av tilfeldigheter. Spørreundersøkelser viser en tretthet i befolkningen - mange ønsker seg en avklaring (Heggelund, 2021 (B)); Hovland, 2021 (A)). Så mange som 7 av 10 vil beholde og videreutvikle dagens struktur jf. nullalternativet til modellering (Asplan Viak, 2017, s. 4). For å styrke støtten og interessen, kreves en tydelig handlekraft fra en stødig hånd (Børresen, 2021, 1.41.00-1.41.08). Den store faren ved lang behandlingstid foruten fallende støtte i befolkningen, er utdaterte rapporter som ikke lenger speiler virkeligheten