Å være sykepleiere i fremmed land: utenlandske sykepleieres opplevelse av utfordringer og mestring

I mange vestlige land som blant annet Norge, er det et økende problem med sykepleierdekningen. Dette kan gå utover befolkningens tilbud om sykepleie og pasientsikkerhet. Mange av disse landene rekrutterer sykepleiere fra utviklingsland for å prøve å fylle ledige stillinger. Dette innebærer utfordringer både for helsetjenesten og den enkelte utenlandske sykepleier. Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hva slags utfordringer utenlandske sykepleiere står overfor i et land med stor kulturavstand og hvordan disse utfordringene mestres. Sentrale teorier og begrep som har blitt brukt for å besvare problemstillingen er migrasjon av sykepleiere, stress og mestringsteori, kulturell kompetanse og ledelse. Oppgaven er basert på en litteraturstudie, der det empiriske grunnlaget består av 9 forskningsartikler fra 6 vestlige land som inkluderer både kvalitative studier og kvantitative studier. Funnene til forskningsartiklene har blitt kategorisert i tre karakteristiske former for utfordringer som kommunikasjon, sykepleieferdigheter og diskriminering. I tillegg er strategier for å håndtere disse utfordringene identifisert. Drøftingen omfatter hva mangelfull mestring av utfordringene resulterer i for den enkelte sykepleier, hvordan de forsøker å mestre utfordringene, og ikke minst hvordan mottakerlandet kan ta imot utenlandske sykepleiere på en bedre måte. Det er viktig at de utenlandske sykepleierne skaffer seg ferdigheter i kommunikasjon, sykepleie og kulturell kompetanse. Samtidig er gjensidig tilpasning avgjørende der det lokale helsepersonellet også lærer mer om andre kulturer å kjenne. Et positivt arbeidsmiljø der sykepleierne aksepterer kulturell diversitet og støtter hverandre vil bidra til økt pasientsikkerhet og omsorgskvalitet