Forbrukslån i Norge – en litteraturstudie av atferdsmekanismer som forklaring på opptak av gjeld

De siste årene har det vært en økende vekst i forbrukslån i Norge. Andelen misligholdt gjeld har også hatt en økning, noe som innebærer at flere individer opplever gjeldsproblemer. Dette har ført til bekymring, og det har blitt innført strenge anbefalinger og forskrifter for å forebygge gjeldsproblemer i husholdninger. Hensikten med denne oppgaven er å finne ut om atferdsmekanismene selvkontroll, nåtidsskjevhet og overmot kan forklare deler av veksten i forbrukslån. For å kunne besvare problemstillingen har vi gjennomført en litteraturstudie innen dette temaet. Vi viser først utviklingen av forbrukslån de siste 15 årene, hvem som tar opp forbrukslån og hva pengene brukes til. Deretter gjør vi rede for hensikten med anbefalingene og forskriftene som kom i perioden 2017-2019. Det har vært en økning i andel markedsaktører de siste årene, og vi ønsker å se om denne økningen også kan forklare at flere tar opp ny gjeld. I litteraturstudien har vi analysert seks forskningsartikler som omhandler sammenhengen mellom atferdsmekanismer og opptak av gjeld. Resultatene viser en sammenheng, og at disse atferdsmekanismene kan føre til økt opptak av gjeld, med påfølgende betalingsproblemer. Vi finner at økningen i antall tilbydere av usikret gjeld, har gjort usikret gjeld mer tilgjengelig for individer, og dermed bidrar til at flere benytter seg av dette. Grad av økonomisk kunnskap i befolkningen er også en faktor som kan forklare veksten. Resultatene fra analysen viser at mangelfull grunnleggende økonomisk kunnskap gjør individer mer utsatt for å søke om usikret gjeld. De ender da ofte opp med å låne mer enn de evner å betale tilbake