Lånefinansiert forbruk i Norge anno 2019

Rapporten anlegger et helhetsperspektiv på lån til forbruk, og er basert på premisset om at t husholdenes opptak og bruk av lån gjennom ulike låneprodukter forutsetter en sosial aksept. Analysene omhandler to hovedproblemstillinger: (i) I hvilken utstrekning bruker nordmenn ulike låneprodukter til forbruksformål? (ii) Hvilke holdninger har nordmenn til å låne til forbruk, og hvordan gir dette seg utslag i bruk av låneprodukter? Hovedfunnet at nordmenns bruk av låneprodukter er utstrakt, både gjennom sikrede og usikrede låneprodukter. Mange får dessuten problemer med å kontrollere gjeldsutviklingen og overholde låneforpliktelsene. Det mest problematiske låneproduktet er kredittkortet — særlig i kombinasjon med forbrukslån. Videre rangeres låneproduktene ulikt, med de sikrede lånene og kredittkort uten rentebærende gjeld på topp, og med de usikrede låneproduktene på bunn. Helt nederst er forbrukslånet. Kredittkortet «vinner» fordi det skårer høyt på bekvemmelighet. Samtidig er det flere som mener at det knytter seg mindre kostnader til kredittkortet. Her har vi særlig pekt på forbrukslån-paradokset, dvs. forekomsten av en normativ slagside mot å velge det objektivt sett enkleste, tryggeste og billigste av de usikrede kredittproduktene: forbrukslånet