Å leve ved Norges farligste fjell

Norge er verdenskjent for sine vakre fjell, samtidig som flere fjellpartier er identifisert som ustabile. Åknes i Stranda kommune og Mannen i Rauma kommune er klassifisert som høy risiko objekter for fjellskred. Kombinasjonen av fjellskred og flodbølge i Norge har et unikt skadepotensial, som vil bli scenarioet når Åknes raser og treffer fjorden under, noe som vil medføre at opptil ti kommuner langs Storfjord regionen blir truffet av enorme flodbølger. Fjellpartiet Mannen er for de fleste kjent gjennom media, etter at risikoen for skred førte til hevet farenivå, og evakuering av innbyggerne over en lang tidsperiode. I 2019 raste en liten del av fjellet kalt Veslemannen uten å forårsake skade på berørte, men i fremtiden forventes større skred fra Mannen som potensielt kan bli en fare for hele Romsdalen (Bjerknes, 2019) Denne masteroppgaven er en studie av risikopersepsjon med fokus på å undersøke «Hvorfor mennesker bor i de skredutsatte områdene fra fjellpartiene Mannen og Åknes». For å besvare problemstillingen er det utarbeidet 3 sentrale forskningsspørsmål som skal gi svar på hvilke faktorer som påvirker risikopersepsjonen til innbyggerne, hvilken beredskap som etablert for å ivareta risikoen for fjellskred, og hvordan denne risikokommunikasjonen påvirker, og oppfattes av innbyggerne. Videre skal det undersøkes om det er forskjell i risikopersepsjonen til innbyggerne som vært utsatt for evakuering, mediedekning og skred, mot risikopersepsjonen til innbyggerne som ikke har opplevd skred eller evakuering, men lever med den unngåelige risikoen. Kvalitativ metode er benyttet da det var mest egnet for å komme nært på informantene, og få innblikk i deres personlige erfaringer og tanker. Datainnsamlingen i studien ble gjort ved 16 intervju, ti dokumentanalyser og en analyse av dokumentaren «Dei som ventar på raset» fra 2019. Studien konkluderer med at arv og tilknytning, økonomi og tillit til den etablerte beredskapen er påvirkningsfaktorer som veier tyngst på risikopersepsjonen og avgjørende for innbyggerne som bor i de skredutsatte områdene. Fra et økonomisk perspektiv befinner innbyggerne seg i et dilemma mellom økonomi og risiko som følge av konsekvensene fra et skred. Vedrørende forskjeller i risikopersepsjonen som følge av direkte erfaring viser studien at innbyggerne har en tilnærmet lik risikopersepsjon, trolig som følge av at alvorlighetsgraden og de personlige konsekvensene fra en tidligere opplevelse veier tyngre enn direkte erfaring med hendelsen. Avslutningsvis vises det til hvordan media påvirker risikopersepsjonen ved mye omtale og hvordan individet velger ut enkelte elementer fra mediene som settes mot egne preferanser, samtidig som påvirkningen avtar gradvis over tid