Digitale ferdigheiter som ferdigrett eller råvare?

In todays digitalized society, there is a significant change in material preconditions of learning, from specific and analog to digital and virtual learning environments. Parallel to the massive digital investment in the Nordic education systems, a global movement called the “maker movement” has emerged. Through a study of curricula, learning theories, own practice, practical examples and the growing “maker movement”, this article examines how this movement can contribute to a broader and more multi-faceted approach to digital competence in Arts and Crafts. We question whether the education system and the education policy to a greater extent should rely on research basedknowledge on the body and the material role in children’s learning when developing arts and craft as a subject in primary school education.      I det digitaliserte samfunnet i dag skjer ei betydeleg endring i læringa sine materielle føresetnader, frå konkrete og analoge læringsmiljø til digitale og virtuelle. Parallelt med den massive digitale satsinga i nordiske utdanningssystem har det vekse fram ei global rørsle kalla the maker movement. Denne artikkelen undersøker korleis rørsla kan bidra til ei breiare og fleirfasettert tilnærming til digital kompetanse i Kunst og handverk (KogH), enn den skjerm­tunge praksisen som til no har dominert. Gjennom studie av læreplanar, læringsteoriar, eigen praksis i feltet, praktiske døme og den stadig veksande ‘makerrørsla’, vert det undersøkt om utdanningssystemet i større grad burde støtte seg til den faglege og forskingsmessige kunn­skapen om kropp og materialet si rolle i barn si læring når viktige avgjersler om skuleutvikling og digitalisering av KogH-faget skal takast. Nøkkelord: Digitale ferdigheiter, handverk, kroppsleg erkjenning, maker movement, demokrati