Somatic morbidity among dependent opioid users before, during and after opioid maintenance treatment : Longitudinal cohort studies of acute and subacute disease incidents

Opioidavhengige, særlig de som injiserer heroin, har langt høyere sykelighet og dødelighet enn befolkningen som helhet. Substitusjonsbehandling med langtidsvirkende opioider, i Norge kalt legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (LAR), er den mest utbredte behandlingsform for opioidavhengighet i Norge og ellers i verden. Studier fra mange land har vist at substitusjonsbehandling reduserer dødeligheten. Hvordan LAR påvirker sykeligheten er imidlertid lite systematisk studert. I denne avhandlingen presenteres funn fra to kohortstudier der omfanget av akutte og subakutte somatiske sykdomstilfeller hos opioidavhengige før, under og etter avsluttet LAR ble studert. Bare sykdomstilfeller som førte til behandling i helsevesenet ble inkludert og de ble delt i tre hovedgrupper, rusrelaterte og ikke-rusrelaterte tilfeller og skader. De rusrelaterte tilfellene ble delt i undergruppene overdoser, injiseringsrelaterte og ”andre”. I den Studie 1 (Artikkel 1), som omfattet 35 LAR-pasienter fra Gjøvik kommune, ble behandling i sykehus, hos allmennleger og ved legevakter studert og omfang av behandling mens pasientene var i LAR ble sammenlignet med tiden de ikke var i LAR. I Studie 2 (Artikkel 1 og Artikkel 2), som omfattet 200 LAR-pasienter fra Oppland og Hedmark fylker, så vi bare på sykehusbehandling, og behandling før, under og etter LAR ble sammenlignet. I denne studien så vi også på hvordan ulike egenskaper hos pasientene påvirket forekomsten av sykdomsepisoder før, under og etter LAR. I begge studiene ble det påvist en betydelig reduksjon i akutte rusrelaterte sykdomstilfeller mens pasientene var i LAR sammenlignet med tiden de ikke mottok LAR-behandling. I Studie 1 var den samlede reduksjonen av rusrelaterte tilfeller 62% og reduksjonen i injiseringsrelaterte tilfeller var 70%. Begge disse funnene var statistisk signifikante. Tilfeller uten relasjon til rus og skader viste ikke signifikant endring. Sykdomstilfeller utenfor LAR var oftere rusrelaterte (62%) enn i LAR (36%). Allmennlegene behandlet en større andel av sykdomstilfellene når pasientene var i LAR (40%) enn når de ikke var i LAR (25%). Begge disse funnene var statistisk signifikante. I Studie 2 ble tiden utenfor LAR delt i tid før den første behandlingsperioden i LAR og tid utenfor LAR (en eller flere perioder) etter den første LAR-perioden. Reduksjonen i antall akutte og subakutte rusrelaterte somatiske sykdomsepisoder som medførte sykehusbehandling var 76% under LAR-behandling sammenlignet med før LAR. Reduksjonen i injiseringsrelaterte tilfeller var 83%, i overdoser 64% og i andre rusrelaterte tilfeller 81%. Alle disse funnene var statistisk signifikante. Reduksjonen blant pasienter som fortsatte å bruke rusmidler mens de var i LAR var mindre enn blant dem som var rusfrie, men reduksjonen var likevel statistisk signifikant blant den firedelen som ruset seg mest mens de var i LAR. Ikkerusrelaterte sykdomstilfeller økte med 35 % (statistisk signifikant) mens omfanget av skader ikke endret seg. Artikkel 3 har fokus på de 25 % av pasientene som avbrøt behandlingen i løpet av observasjonsperioden. Av disse ble bare 15 % ansett som stabile og rusfrie da de forlot LAR, resten var ustabile og brukte rusmidler. For det store flertallet som avbrøt LAR, skyldtes altså dette problemer i behandlingen. Ved sammenligning av perioden i LAR med perioden før behandling, viste avbruddsgruppen en mindre, men likevel statistisk signifikant, reduksjon i rusrelaterte tilfeller enn gruppen uten avbrudd. Det første året etter avbrudd i behandlingen opplevde avbruddsgruppen en stor økning i rusrelaterte sykdomstilfeller, særlig de første månedene, og for overdoser særlig de første fire ukene. Konklusjon De to studiene som danner grunnlaget for denne avhandlingen, viser at akutt og subakutt somatiske sykelighet blir betydelig redusert mens pasientene er i LAR. Dette gjelder ikke bare for dem som oppnår stabil sosial rehabilitering og rusfrihet, men også for pasienter med vedvarende problematferd og rusmiddelbruk i LAR. Blant dem som avbryter LAR, øker den akutte rusrelaterte sykeligheten kraftig etter avbrudd i behandlingen, særlig de første månedene. Dette bør ha betydning for hvordan pasienter som ikke oppnår stabil rusfrihet, skal behandles i LAR