Undervisningskvalitet i norsk skole: status, trender og utfordringer. Analyser basert på data fra PISA og TIMSS i perioden 2000-2015.

TIMSS og PISA måler fire dimensjoner av undervisningskvalitet: klasseledelse, støttende lærer, tydelige intensjoner og kognitive utfordringer. Dette kapitlet oppsummerer og diskuterer viktige funn fra analysene av norske data fra flere gjennomføringer av disse studiene. Generelt rapporteres det om at alle de fire dimensjonene har positiv sammenheng med elevenes faglige motivasjon. De har også positiv sammenheng med elevenes prestasjoner, det eneste unntaket er her tydelige intensjoner (PISA 2012). Basert på data fra PISA viser analyser av dimensjonene klasseledelse og støttende lærer en positiv utvikling for Norge. Spesielt rapporterer elevene i de seneste gjennomføringene av PISA mer positivt på spørsmålene knyttet til klasseledelse. Sammenfallende funn rapporteres fra nasjonale klasseromsstudier, og dette indikerer at det har skjedd en betydelig forbedring i norske læreres klasseledelse i perioden 2003–2015. To av de mest problematiske funnene fra analysene av disse datasettene er at norske elever på ungdomstrinnet i mindre grad enn det som er vanlig i mange andre land, utfordres kognitivt i realfagene, og at naturfaglærere i liten grad benytter utforskende metoder i sin undervisning. Det argumenteres for at dersom målene som uttrykkes i nasjonale planer for realfagsundervisningen, hvor nøkkelbegreper er progresjon og dybdelæring, skal nås, er det viktig å støtte opp om de grupper og institusjoner som arbeider for høyere kvalitet og mer varierte arbeidsmåter i realfag