Stø kurs. Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015

I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole