Stavanger kommune som røykfri arbeidsplass - En kvalitativ studie av de ansattes opplevelse av innføringen og implementeringen av røykfri arbeidstid.

Master's thesis in Change managementDet er ikke lenger diskusjon eller tvil om at røyking er helseskadelig, og ulike former for tobakksforebyggende tiltak er nå veldig i tiden. Forskning viser at røyking er i en utløpsfase her til lands, både på grunn av røykingens endrede symbolinnhold og endringer i tobakkslovgivningen. Den 1. oktober 2015 ble Stavanger kommune en røykfri arbeidsplass. Et røykeforbud ble innført for alle ansatte. Forbudet ble i tillegg utvidet til å gjelde all tobakk, både røyk, snus og e-sigaretter, for ansatte i barnehager og skoler. Forbudet kom som en følge av endringer i Tobakkskadeloven, men også på grunn av flere års internt arbeid med problematikken i den kommunale ledelsen, og i ulike Arbeidsmiljøutvalg. Denne oppgaven er en kvalitativ analyse av innføringen av røykfri arbeidstid for ansatte i Stavanger kommune, hvor gruppeintervju er benyttet som metodisk tilnærming. Ved å intervjue fem ulike kommunale virksomheter ønsker oppgaven å drøfte innføringen og implementeringen av røykfri arbeidstid i kommunen, fra de ansattes ståsted. Mer konkret fokuseres det på hvordan de de ansatte har opplevd røyke- og tobakksforbudet. Følgende problemstilling er formulert: «Hvordan opplever de ansatte innføringen og implementeringen av røykfri arbeidstid i Stavanger kommune? Hvilke likheter og forskjeller er det mellom virksomheter i ulike avdelinger og fagområder?» Innsamlet data blir i oppgaven sett i sammenheng med teori om kontekstualisering – da spesielt relatert til ulike kontekster i virksomhetene – og det instrumentelle, det institusjonelle og det ny-institusjonelle perspektivet. De tre organisatoriske perspektivene blir fortolket komplementært. Denne komplementære tilnærmingen vektlegger at de ulike perspektivene forklarer forskjellige deler av innsamlet data. De formelle prosessene relatert til forbudet forklares hovedsakelig ut ifra det instrumentelle perspektivet. Videre forstås informantenes – og som en forlengelse de ansattes – opplevelse av forbudet ut ifra det institusjonelle perspektivet. Ny-institusjonelle trekk relateres hovedsakelig til de informantene og gruppene som vektla at forbudet kan sees som en naturlig del av samfunnsutviklingen. Hovedfunnet i oppgaven er at implementeringen av røykfri arbeidstid tilsynelatende har vært vellykket. Data viser imidlertid at den vellykkede implementeringen ikke skyldes formelle handlinger eller tiltak fra kommunens side, men heller allerede eksisterende normer og verdier hos de ansatte. Dette relateres både til en generelt lav røykeandel blant de ansatte og en bred forståelse for slike tiltak som en naturlig del av samfunnsutviklingen. Data avdekker samtidig at de ansatte har opplevd forbudet noe ulikt. Dette knyttes både til ulike fagområder og konteksten i de enkelte virksomhetene. Hvis ingen av de ansatte røyker, vil ikke forbudet føre til en annerledes situasjon. En slik kontekst vil derfor gjøre implementeringsprosessen lettere enn for eksempel en kontekst med flere røykere. Videre ble mangelen på sanksjoner fremhevet som en årsak til at forbudet muligens ikke ville bli etterlevd av alle ansatte. Det at de folkevalgte vedtok at forbudet ikke skulle gjelde for dem var et annet aspekt flere informanter fremhevet som negativt. Når den øverste ledelsen «slipper» det samme forbudet som de pålegger sine ansatte, vil det være naturlig med reaksjoner. Oppgaven konkluderer med at implementering av de formelle prosessene i tilknytning til forbudet har vært vellykket, men at de ansatte i de forskjellige virksomhetene har opplevd forbudet ulikt. Dette kan både knyttes til forskjellige fagområder, ulik kontekst relatert til røykeandel, mangel på sanksjoner, negative holdninger tilknyttet de folkevalgtes fritak og ulike generelle holdninger til tobakksrestriksjoner. Disse oppfatningene kan ikke forklares med et organisatoriske perspektiv alene. Dermed blir den komplementære tilnærmingen som er valgt i denne oppgaven avgjørende, da perspektivene forklarer forskjellige deler av data