Forhandlinger om det kulturelle hegemoniet; hvordan foregår debatten om identitetspolitiske temaer i den offentlige samtalen?

De siste årene har det blåst en kulturell «wind of change» over den vestlige verden. Som vanlig startet den i USA, og begynte å spre seg på vårt kontinent med litt forsinkelse. Forandringen påvirker våre moralske verdier, og strømningen vil for ettertiden sannsynligvis sortere under «følelsesperiode». Historisk sett innebærer ikke slike svingninger at kunnskap og opplysning forsvinner fra kulturen, men den mister gradvis sitt moment, og må vike for mer moralske verdivurderinger. Aktørene som bidrar til å drive frem endringene benekter ikke nødvendigvis vitenskapelige fakta, selv om vi også har sett eksempler på det, men de avviser vitenskapen som (eneste) premissleverandør for det gjeldende verdihegemoniet. På samme måte som IQ som parameter for vurdering av menneskeverd har tapt sin eksistensberettigelse til fordel for det kristen-humanistiske synet på mennesket som uendelig verdifullt og ukrenkelig, dreier vår tids «kulturkamp» seg f.eks. om i hvilken grad biologiske fakta skal være styrende for hvordan vi ser på kjønnsidentitet og seksualitet. Språket spiller alltid en viktig rolle i kulturelle endringer, og når språket brukes til å skape og opprettholde sosiale forhold, blir språket selv, og måten vi snakker om ulike temaer på (diskurser) sosiale maktfaktorer som ikke må undervurderes. Ved å studere språk- og diskurs-endringer, kan vi avdekke og forstå de større endringene i det kulturelle hegemoniet, og ikke minst hvordan den hegemoniske diskursen eventuelt smitter over på samfunnsinstitusjonene våre, på forskning og vitenskap, på jusen, på kunsten og på mediene. I oppgaven har jeg undersøkt hvilke virkelighetsbilder som kjemper om hegemoniet, og hvordan kampen påvirker ytringsklimaet i offentligheten. Tilnærmingen er pragmatisk, og bygger på teorier og begreper fra diskursanalyse, spesielt kritisk diskursanalyse. Ved hjelp av tekstanalyse og argumentasjonsanalyse forsøker jeg å vise frem ulike diskurser om temaene som debatteres i empirien. Materialet viser at det er grunnleggende enighet om de konkurrerende verdienes legitimitet, men at vektingen av dem varierer mellom diskursene