Snakk om sex

Sammendrag norsk Bakgrunn: Seksualitet er viktig i et parforhold. Par som sliter, oppsøker ofte familievernkontorer for hjelp og rådgivning. Det finnes litteratur som antyder at familieterapeuter, og annet hjelpepersonell i helse- og sosialtjenesten, ikke tar opp seksualitet i sine møter med klienter og pasienter. Samtaler om seksualitet er ofte beheftet med vanskelige følelser, som gjerne er knyttet til stigma og kulturelle normer. Hensikt: Utforske hvilke tanker og følelser terapeuten kjenner på i møtet med temaet seksualitet. Problemstillingen er definert som følger: «Hvilke tanker og følelser oppstår hos familieterapeuten når seksuelle tema tas opp i terapirommet?» Metode: For å undersøke dette ble det gjennomført et fokusgruppeintervju med 8 familieterapeuter basert på et vitenskapsteoretisk rammeverk innen fenomenologi og hermeneutikk. Intervjuene ble transkribert ordrett og analysert ved hjelp av applikasjonen NVivo 12. Analysen ble gjennomført på grunnlag av Malteruds modell for systematisk tekstkondensering. Resultater: Analysen viste at det var tre hovedtema som gikk igjen i datamaterialet; «Initiativmangel», «Overdrevet omsorg» og «Å følge skriptet». Mangel på initiativ var tosidig, informantene oppga at de følte at både klientene og dem selv ikke ville ta initiativ til en samtale omkring seksualitet. Årsakene til dette ble forklart som relatert til «toveistabu», «maktubalanse» og «kompetansemangel». Overdrevet omsorg ble beskrevet som et ønske om å ikke påføre klientene ytterligere problemer. Årsakene ble forklart som «engstelse for situasjonsforverring», «opplevelse av flauhet» og at det var «kleint å snakke om». Det å følge skriptet var knyttet til å følge uskrevne regler internt på arbeidsplassen og ble forklart som «normer» og «holdninger og bekymringer» for hva kolleger måtte mene. Konklusjon: Terapeutene som ble intervjuet ga uttrykk for mange ulike tanker og følelser knyttet til å snakke om seksualitet, men en gjennomgangstone var at de opplevde en dårlig følelse som de fikk negative tanker rundt. Dette påvirket kroppsfornemmelsen og adferden i en slik grad at temaet ble systematisk unngått. Dette i til tross for at ønsket å om å utforske emnet og bli bedre på å håndtere det var til stede. En bedre opplæring i grunnutdanningen, mer øvelse og veiledning, vil være nødvendig for å øke terapeutenes trygghet til å snakke om seksualitet. Nøkkelord: Familieterapeuter, kvalitativ metode, øke tryggheten i samtale om seksualitet