Det finnes ulike veier inn til høyere utdanning i Norge. Å komme direkte fra videregående skoler er en av de mest vanlige veiene. Betydelige andeler av de som starter i høyere utdanning for første gang kommer også direkte fra folkehøgskoler, fagskoler og fra arbeid. Hovedformålet med foreliggende rapport er å kartlegge ulike veier inn til høyere utdanning i Norge. Dette gjøres ved å se på nye studenters forhold til utdanning, arbeid og velferdsordninger før de startet i høyere utdanning for første gang i 2019 og mer spesifikt i perioden 01.10.2018-30.09.2019. Rapporten bygger på administrative data fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og System for persondata (SFP)
Da pensjonsreformen ble innført i 2011 var et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid. I den...
Privatistordningen i videregående opplæring har de senere årene vokst til å utgjøre en viktig del av...
Denne rapporten gir en beskrivelse av arbeidsmarkedsstatus i 2019 blant tidligere deltakere i intro...
Siden starten på 1970-tallet og frem til i dag har befolkningssammensetningen i Norge endret seg gra...
Målsettingen med denne rapporten er å analysere faktorer som påvirker utvandring og gjeninnvandring ...
Denne rapporten kartlegger omfanget av yrkesdeltaking og utenforskap til arbeidsmarkedet blant ulik...
I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 pro...
Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapp...
I denne rapporten ser vi på voksne innvandrere med flukt som innvandringsgrunn, og som har lav utdan...
Rapporten tar for seg hvordan innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var fordelt på kommun...
Denne rapporten presenterer statistikk og analyse av den økonomiske situasjonen og levekårene for p...
I denne rapporten presenterer Statistisk sentralbyrå (SSB) deskriptiv statistikk som belyser hvorda...
Hvert år velger en markant andel av søkere med tilbud om studieplass i universitets- og høgskoleutda...
Flere brukere av sysselsettingsstatistikk er interessert i å få tall for utsendte arbeidstakere. De...
Rapporten beskriver tilpasning til arbeidsmarkedet og en del offentlige velferdsordninger for innvan...
Da pensjonsreformen ble innført i 2011 var et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid. I den...
Privatistordningen i videregående opplæring har de senere årene vokst til å utgjøre en viktig del av...
Denne rapporten gir en beskrivelse av arbeidsmarkedsstatus i 2019 blant tidligere deltakere i intro...
Siden starten på 1970-tallet og frem til i dag har befolkningssammensetningen i Norge endret seg gra...
Målsettingen med denne rapporten er å analysere faktorer som påvirker utvandring og gjeninnvandring ...
Denne rapporten kartlegger omfanget av yrkesdeltaking og utenforskap til arbeidsmarkedet blant ulik...
I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 pro...
Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapp...
I denne rapporten ser vi på voksne innvandrere med flukt som innvandringsgrunn, og som har lav utdan...
Rapporten tar for seg hvordan innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var fordelt på kommun...
Denne rapporten presenterer statistikk og analyse av den økonomiske situasjonen og levekårene for p...
I denne rapporten presenterer Statistisk sentralbyrå (SSB) deskriptiv statistikk som belyser hvorda...
Hvert år velger en markant andel av søkere med tilbud om studieplass i universitets- og høgskoleutda...
Flere brukere av sysselsettingsstatistikk er interessert i å få tall for utsendte arbeidstakere. De...
Rapporten beskriver tilpasning til arbeidsmarkedet og en del offentlige velferdsordninger for innvan...
Da pensjonsreformen ble innført i 2011 var et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid. I den...
Privatistordningen i videregående opplæring har de senere årene vokst til å utgjøre en viktig del av...
Denne rapporten gir en beskrivelse av arbeidsmarkedsstatus i 2019 blant tidligere deltakere i intro...