Pasientrettighetsdirektivet 2011/24/EU De grensekryssende helsetjenestene innenfor EØS-området

Pasientrettighetsdirektivet 2011/24/EU (Direktivet) inneholder de rammer og regler som danner fundamentet for et enhetlig europeisk helsemarked, og skal sikre et høyt nivå på de grense-kryssende helsetjenestene som finner sted mellom medlemsstatene i EU/EØS-land. Direktivet har en klar forbindelse med den tidligere forordningen, (EF) nr. 883/2004, om gjennomføringen av pasientrettigheter, samtidig som Direktivet får anvendelse på levering av helsetjenester helt uavhengig av hvordan de tilrettelegges, leveres eller finansieres, og fungerer i så måte som en utdypende presisering på at også helsetjenester skal omfattes av de EØS-rettslige prinsipper. Det fremgår av artikkel 1 i EØS-avtalen at det mellom medlemslandene skal være fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital. I samsvar med dette skal borgerne i EØS-land fritt kunne velge i hvilket av medlemslandene de skal motta visse typer helsehjelp og tjenester. Direktivet regulerer blant annet hvor helsehjelpen kan mottas, hva slags type behandling som omfattes av regelverket, hvem som går under betegnelsen helsepersonell i lovens forstand, og hvem som skal betale for helsetjenestene. Norske pasienter har også tidligere hatt mulighet for refusjon etter å ha mottatt helsehjelp i et annet EØS-land, men adgangen til refusjon er sterkt utvidet, samt at også sykehusbehandling nå er omfattet