Polycystic ovary syndrome : Diet, micronutrient status and eating behaviour

Bakgrunn: Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en kompleks endokrin forstyrrelse hos kvinner og har viktige helsekonsekvenser. Pasienter med PCOS har høy forekomst av risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom, høyere risiko for utvikling av diabetes type 2 og opp til 30-70 % av PCOS pasientene er overvektige. Oksidativ stress kan ha en sentral rolle i utvikling av alle disse sykdommene og det ble vist at økt oksidativ stress og nedsatt antioksidant kapasitet kan gi økt risiko for kardiovaskulær sykdom i kvinner med PCOS. Basert på foreliggende kunnskap, riktig kost kan korrigere hormonell og metabolsk balanse, og redusere risikoen for diabetes type 2. Individualisert vektnedgang kunne ha en viktig plass i livsstil intervensjon i PCOS. Flere studier har også foreslått en link mellom spiseforstyrrelser, spesielt bulimia nervosa, og PCOS. Hensikten med denne studien, derfor, var å sammenligne kost og antioksidant konsentrasjoner mellom kvinner med PCOS og BMI-matched kontroller for å få kunnskap om mulige kost intervensjoner i denne pasient gruppen og å sammenligne spise atferden mellom gruppene. Vi studerte også assosiasjoner mellom plasma antioksidanter og serum ferritin nivåer, og antropometriske målinger. Sted: Stavanger Universitetssykehus Deltakere: Til sammen 25 kvinner diagnostisert med PCOS og 24 BMI-matched friske kvinner. Metode: Deltakernes matinntak ble registrert ved bruk av prekodet matdagbok. Deltakernes spise atferd var studert ved bruk av to spørreskjema binge eating scale (BES) og three-factor eating questionnaire (TFEQ). Resultater: Det ble ikke påvist statistisk signifikant forskjell i mikro- og makronæring inntak mellom gruppene. Begge gruppene underapporterte deres energiinntak og hadde en kost med høy energiandel fra mettet fett og lav innhold av fiber, enkelte vitaminer (som folat, tiamin, riboflavin og vitamin D) og jern. Det ble ikke påvist statistisk signifikant forskjell i plasma antioksidant, vitamin og jern konsentrasjoner mellom gruppene. Kvinnene med PCOS hadde høyere serum ferritin nivåer men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Både BMI og mageomkrets korrelerte signifikant og negativ med plasma konsentrasjoner av flere antioksidanter som lycopen, xanthophyll, beta-karoten og vitamin C. Sterk positiv korrelasjon mellom mageomkrets, BMI og serum ferritin nivåer var påvist i PCOS gruppen men ikke i kontroll gruppen. Kvinnene med PCOS rapporterte høyere BES and TFEQ score, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Konklusjon: Når matched i forhold til BMI, ble det ikke påvist signifikant forskjeller i kost og plasma antioksidant og vitamin nivåer mellom kvinner med PCOS rapporterte og friske kontroller. Høyere BMI var assosiert med lavere nivåer av flere antioksidanter og med emosjonell spising. Et balansert kosthold bør anbefales til kvinner med PCOS, spesielt i forhold til de negative helsekonsekvensene disse pasientene er utsatt for. Man bør ha ekstra fokus på kvinner med høy BMI