Rytme hos Jon Fosses Stengd gitar : en tolkning av tidsindeks i romanen

Hovedoppgaven er en nærlesning av Jon Fosses Stengd gitar (1985). Lesningen fokuserer på hvordan virkemidler som rytme og gjentagelse kan formidle innhold, samt hvordan de blir utgangspunkt for ytring av et særegent og personlig språk. Oppgaven tar blant annet fatt i hvordan gjentagelsen kan fremstille en eksistensiell uro som oppfører seg tvetydig. Denne leses som et produkt av menneskelig bevissthetprosesser, hvor jeg benytter meg av Julia Kristevas begrep Polylogue. Bevisstheten i romanen er rettet mot dét som ligger utenfor dens grenser, og hvordan det er en nødvendig del for å gjenopprette symbolet. Ved å vise til teoretikere som Søren Kierkegaard søker oppgaven å utforske gjentagelse som et metafysisk problem, hvor dens bevegelse er en prøvelsens elasticitet, for å si det med hans egne ord. Denne prøvelse er veien fram til symboloppbygging, hvor språkets intonaliserte side har en viktig funksjon. Romanens utstrakte bruk av metonymiske bilder er prosesser som prøver å gi liv til en oppbyggende metafor. Altså at det er metonymien som tjener metaforen. De eksistensielle problemstillingene i romanen leses således som nedfelt i romanens intonaliserte språk. Oppgaven har den hensikt i å utforske hvordan rytme og gjentagelse figurerer som et metafysisk problem og som et språklig problem hos hovedpersonens psykologiske univers. Herunder kommenteres romanens billedbruk og språk som kodifisert tegnsystem, samt hvordan hun etableres som en sammensatt allegori for fortellingen. Splittelsen mellom det metonymiske og metaforiske i språket hos henne blir et forhold mellom et grammatisk beskrivende, og et ugrammatisk poetisk språk. Hovedoppgaven søker å vise hvorledes romanen forsøker å la angst og uro komme til uttrykk gjennom hovedpersonens intonaliserte vokabular