Realia in Literary Translation: A quantitative and qualitative study of Russian realia in Norwegian and English translations

Lawrence Venuti introduserte begrepene “hjemliggjøring” og “fremmedgjøring” for å skille mellom to hovedtyper av oversettelsesstrategier. Mens “fremmedgjøring” innebærer en anerkjennelse av kildespråket og kildekulturens særegenheter, anser han “hjemliggjøring” som en form for “etnosentrisk vold” hvor de samme særegenhetene utviskes. Hvordan bruker engelske og norske oversettere disse strategiene i dag? Er det noen forskjell mellom dem i hvor mye de er villige til å “hjemliggjøre”? Kulturspesifikke ord og uttrykk (navn på tradisjonelle klær, matretter, måleenheter, sosiopolitiske fenomener, osv.) kan være en utfordring for oversettere siden de mangler lett tilgjengelige ekvivalenter i målspråket. I denne avhandlingen ser Alla Kharina nærmere på ulike måter oversettere “hjemliggjør” eller “fremmedgjør” kulturelle referanser på. Hun tester en kvantitativ modell for å måle graden av “hjemliggjøring” i oversettelser av seks russiske romaner. Undersøkelsen viser at de norske og engelske oversetterne ikke er vesentlig forskjellige i denne forbindelse. Forskjeller har imidlertid blitt funnet i behandlingen av sosiopolitiske referanser. Selv om Kharina ikke har funnet store kvantitative forskjeller mellom de norske og engelske måltekstene, demonstrerer hun interessante kontraster mellom oversettelsesstrategier i flere konkrete sammenhenger. Hun viser hvordan oversettere forsøker å oppnå en balanse mellom å bevare den lokale/historiske “fargen” til en roman og å formidle viktig informasjon til leseren