«Ondskap i mellommenneskelige og profesjonelle kontekster»

Jeg har i min masteroppgave benyttet meg av en begrepsteoretisk metode for å besvare min problemstilling, og mitt vitenskapsteoretisk ståsted under oppgaven er realisme. Min oppgave har undersøkt fenomenet ondskap og jeg har spisset det inn mot onde handlinger i helsevesenet. For å gå i dybden av dette har jeg undersøkt to kjente saker der behandling har gått over til mishandling. For å forstå hva som skjer i slike saker har jeg brukt begrepet forråelse for å kunne ytterligere forstå hvilke mekanismer som ligger bak onde handlinger i arbeid med mennesker. Min problemstilling er: «Hvilke situasjonelle og individuelle faktorer er det som kan føre til at mennesker handler ondt, særlig i arbeid med mennesker som er i en brukerposisjon» Ondskap er et fenomen som det er mange ulike forståelser av. Før andre verdenskrig var man hovedsakelig opptatt av å forstå ondskap ut fra et individperspektiv der man gjerne forklarte ondskap som psykisk dysfunksjon hos den enkelte. Men etter krigen ble det gjort flere studier på de situasjonelle faktorene fordi det var et behov for å forstå hvordan så mange kunne være med på ondskapen vi for eksempel så under Holocaust. Situasjonens makt på det enkelte individ har blitt understreket av mange, blant annet Hannah Arendt og hennes analyse av Eichmann som resulterte i det kjente begrepet – ondskapens banalitet. Videre har Zygmunt Baumann i sin analyse av moderniteten fått fram hvordan strukturer i samfunnet kan fremme ondskap og onde handlinger hos mennesker. Ulike eksperimenter underbygger også hvordan konteksten man er en del av ser ut til å ha mye å si for den enkeltes atferd, slik som Zimbardos fengselseksperiment. Eksperimentet hans fikk frem hvordan gruppepress kan påvirke mennesker til å handle ondt. Videre har Milgram sitt lydighets eksperiment pekt på hvordan autoritetspress og trangen til å være konform kan fremme onde handlinger under gitte situasjoner og omstendigheter. Imidlertid er det nødvendig, når man skal søke å forstå ondskap, å undersøke fenomenet i et multifaktorelt perspektiv hvor man ser på, ikke bare de sosiale faktorene, men også går tilbake og ser på de biologiske og psykologiske faktorer som kan ligge bak onde handlinger. Derfor er denne oppgaven lagt opp slik at jeg først ser på faktorene som kan forklare individuell ondskap og så går jeg videre inn og ser på årsakene som ligger bak kollektiv ondskap. De ulike faktorene som jeg trekker frem i min oppgave må ikke oppfattes som uavhengig faktorer, men må forståes i sammenheng. Da jeg mener en dualistisk – enten eller tankegang, ikke vil kunne gi svaret på hele bildet som utgjør ondskap. Videre knytter jeg forråelsessyndromet opp mot de ulike individuelle og kollektive determinantene som kan forklare ondskap. På den måten undersøker jeg om forråelse er ondskap. Når jeg i starten av oppgaven definerer ondskap, trekker jeg frem at ondskap blir definert som intensjonell vilje til å skade andre uten hensyn til offerets lidelse. Dette er ikke det samme som skjer når mennesker ender i forråelse i en behandlingssituasjon, fordi intensjonen her er i utgangspunktet god. Man ønsker å hjelpe og ikke å skade, men ulike omstendigheter fører til at man blir forrået