Snorkelmerd: Produksjonseffektivitet, adferd og velferd. Sluttrapport FHF-prosjekt 900884

English: The snorkel cage creates a mismatch between the salmon lice infestative larvae stage and the salmon, thus minimizing infestations. The snorkel cages comprise a roof of net to keep the fish down, but with a tarpaulin dressed passage to the surface. Through this the salmon have access to surface air and can refill the swim bladder while still avoiding surface waters where lice larvae are most abundant. The idea was initiated in one of the Norwegian Research Council Centre’s for Research-based Innovation, CREATE, and further development of the principle has been supported by The Norwegian Seafood Research Fund since 2013. Egersund Net AS has been responsible for the design and manufacture of snorkels. Bremnes Seashore AS was the first to use commercial snorkels. In medium-scale experiments sea lice infestation was reduced by 84 to 66% through the summer in spring-transferred smolts, but growth was declined as a result of underfeeding. In a follow-up study with low stocking density and medium-sized fish, minimal growth differences were noted, but slightly increased snout wear and only partly swim bladder re-filling. With a brackish layer as deep as the snorkel depth there was no mitigating effects on infestations. Next trial on slaughter-sized fish, commercial stocking density, medium-scale cages and 4 m deep snorkels in coastal waters showed recurring reduction in sea lice infestation ranging 24-65%. Concurrently, production efficiency, behaviour and welfare were adequately maintained. "Proof of concept" was thus proven for medium-scale cages. The final trial displayed clearly that lice reduction increased with deeper swim depth of the fish (snorkel depth) and were virtually zero when the salmon had to swim deeper than 12 m in winter. At commercial scale, 50% lower lice levels were noted at a snorkel site compared to a neighbouring site during autumn 2014. In 2015, 100-65% less lice was counted in snorkel compared to normal cages within the same site. In snorkel cages, treatments against amoebic gill disease were avoided by introducing a fresh water layer in the top of the snorkel. There have been some challenges with deployment, management and maintenance of the water quality of the snorkels. There is still room for optimization of design, use, and handling at large scale. However, most normal operations in large-scale snorkels may be performed (e.g. net changing, chemical lice treatment, sampling). Use of commercial snorkels needs further developed and documented the next few years, and applications are submitted for scientific testing of using a surface freshwater layer against AGD this autumn. Overall, the snorkel cage trials and commercial tests have repeatedly shown that salmon swimming deeper becomes less infested by the salmon lice, Lepeophtheirus salmonis. Such also opens up for the use of a variety of other methods to reduce sea lice infestation, for example submerged cages with air domes, repetitively submerged cages, lighting and feeding strategies that lure salmon deeper. The data also verifies that the present use of skirts around the cages is prone to have a lice inhibitory infestative effect. In summary, deep enough snorkels have the potential for salmon in cages to be infested by close to zero lice. Such would lead to that today's demanding operations with de-licing, general negative environmental impact and potentially reduced fish welfare can be decimated. The snorkel method is innovative, sustainable and environmentally friendly while the farmed salmon needs and welfare is safeguarded. Norsk: Snorkelmerd skaper avstand/ ”mismatch” mellom lakselusens frittlevende, infesterende larver (kopepoditter) og laksen. Dermed blir lusepåslaget minimalisert. Snorkelmerden består av et tak av not for å holde fisken nede, men med en presenningskledd passasje til overflaten. Gjennom denne har laksen tilgang til luft og etterfylling av svømmeblæren, uten at fisken kommer i kontakt med overflatevannet hvor de infesterende luselarvene oppholder seg mest. Ideen ble initiert i et av Forskningsrådets sentre for forskningsdrevet innovasjon, CREATE, og videreutvikling av prinsippet er støttet av FHF siden 2013. Egersund Net har stått for design og produksjon av snorkler. Bremnes Seashore var først ute med å bruke kommersielle snorkler. I innledende mellomskala forsøk ble lusepåslag redusert med 84 til 66 % gjennom sommeren på vårutsatt fisk, men tilvekst redusert som følge av underfôring. I oppfølgende studie med lav tetthet og mellomstor fisk, så vi minimale forskjeller i tilvekst, men noe økt snuteslitasje og ikke fullstendig svømmeblærefylling. Med brakkvannslag like dypt som snorkelen var det ingen reduserende effekt på lusepåslaget. Med slaktestørrelse fisk, kommersiell tetthet i mellomskala merder og 4 m dype snorkler ble det på kystlokalitet vist gjentagende reduksjon i lusepåslag i størrelsesorden 24-65 %. Samtidig var produksjonseffektivitet, normal atferd og velferd opprettholdt tilstrekkelig. ”Proof of concept” var dermed bevist i mellomskala merder. Siste mellomskala forsøk viste at effekten av snorkelmerd øker med laksens påtvungne svømmedyp (snorkeldypet) og at påslag var tilnærmet null når laksen måtte svømme dypere enn 12 m om vinteren. Hos Bremnes Seashore var det 50 % lavere lusenivå enn ved sammenlignbart naboanlegg på H14 utsett. Ved V15-utsett var det 100-65 % mindre lus i to snorkelmerder sammenlignet med to normale kontrollmerder på samme anlegg. Snorkelanlegget med høstfisk klarte å unngå behandling mot amøbisk gjellesykdom ved å introdusere ferskvannslag i toppen av snorkelen. Det har vært en del utfordringer med utsetting, håndtering og opprettholdelse av et godt miljø i snorkelen. Fremdeles er det rom for optimalisering av design, bruk og ikke minst håndtering i stor skala. Det er likevel mulig å gjennomføre de fleste normale operasjoner i storskala snorkler (eksempelvis notskift, kjemisk lusebehandling, uttak). Bruk av kommersielle snorkler videreutvikles og dokumenteres de neste årene, og planer er lagt for vitenskapelig uttesting av ferskvannslag i overflaten mot AGD denne høsten. Totalt sett er det gjentagende vist at laks som svømmer dypere blir mindre infestert av lakselus, Lepeophtheirus salmonis. Dette åpner også opp for bruk av en rekke andre metoder for redusert lusepåslag, eksempelvis nedsenkete merder med luftlomme, repetitivt nedsenkete merder, lys og fôringsstrategier som lokker laksen dypere. Samtidig verifiserer dataene at bruk av skjørt/duk rundt merdene vil ha en påslagshemmende effekt. Oppsummert så kan dyp nok snorkelmerd ha potensial for at laksen i merdene kan få bortimot null lus og dagens krevende operasjoner med avlusing, generell negativ miljøpåvirkning og potensielt nedsatt fiskevelferd kan desimeres. Snorkelmetoden er innovativ, bærekraftig og miljøvennlig, samtidig som laksens behov og velferd er ivaretatt