Steinalderboplass og eldre jernaldergrav, Nøstvet, Ås, Akershus

Den arkeologiske undersøkelsen ble gjennomført i perioden 6.juni til 8.juli 2011 i forbindelse med gjennomføring av regulering for ny gang- og sykkelvei, hvilket berørte en registrert steinalderlokalitet (id 22698). Lokaliteten lå ca. 63 moh. i et allerede utbygd villa- og småhusområde ca.180 m øst-nordøst for Vinterbrosenteret og ca. 200 m sørvest for Vinterbrokrysset ved E6. Tomten lå i en sør-sørvestvendt helling mellom Gråbeinstien og Nessetveien. Tomten var en tidligere villatomt, der huset var revet og kun rester av grunnmur og betongfundament kan sees. Lokaliteten var svært skadet, og er ikke totalgravd. Lokaliteten bestod av to flater, hvorav den ene (flate 1) var svært omrotet, og antagelig bestod av forflyttede masser fra den egentlige boplassflaten (flate 2). Det ble derfor nedlagt mest tid på undersøkelse av flate 2. Flate 2 var den øverste av de to flatene og var avgrenset fra nord til øst av en bratt bergvegg og en flyttblokk, fra øst mot sør og til vest av en mindre bergknaus og et par bergskjær, og fra vest til nord igjen av grunnmuren til den tidligere villaen. Det ble totalt innsamlet 3289 funn, dominert av flint (87,2 %) men også med andre råstoffer slik som bergkrystall, røykkvarts, kvarts og bergart representert. Total redskapsandel var på 2,8 %. I tillegg fremkom det ca. 232 g dyrebein av bl.a. hjort, fugl, sel, fisk og østers. Lokaliteten er datert på bakgrunn av 14C-datering, strandlinjedatering og typologi. En 14C-datering på et fragment av hjortegevir ga 5480-5435 f.Kr. (TRa-3694). Strandlinjen daterer plassen til mellom 6200-5700 f.Kr. De typologiske trekkene plasserer materialet til den eldste/midterste delen av Nøstvet. En samlet vurdering daterer dermed lokaliteten til rundt 5500 f.Kr., til tross for at dette er noe eldre enn 14C-dateringen. Lokaliteten er tolket som en boplass med varierte aktiviteter knyttet til både forberedelser til jakt og preparering av fangst-bytte. I etterkant av aktiviteten i steinalderen har plassen, i eldre førromersk jernalder, i perioden 390-205 f.Kr. (TRa-3693, TRa-3694 og TRa-3696) blitt benyttet til gravlegging av ett individ. Graven besto av en samling kremerte, rensende og muligens intensjonelt utvalgte og fragmenterte bein. Det var ikke spor av røys-, steinpakning eller andre ytre konstruksjonselementer, det ble heller ikke observert noen beholder for beina eller gravgods. Graven var plassert inntil en større jordfast stein/flyttblokk. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hanse