De nye førstegangsvelgerne. Skolenes rolle under forsøket med lavere stemmerettsalder i 2015

Flere studier innen valgforskning viser til en gjennomgående redusert valgdeltakelse i vestlige demokratier de siste tiårene, en trend som har vært spesielt fremtredende ved lokalvalg og blant ungdom. Unge velgere stemmer betydelig mindre enn eldre velgere og er derfor underrepresentert i valg. Dette har av flere blitt fremhevet som et demokratisk problem. Ved kommunevalget i 2015 gjennomførte Solberg-regjeringen et forsøk med senket stemmerett til 16 år i 20 norske kommuner og på Svalbard, for å undersøke hvorvidt det å tillate 16- og 17-åringer å stemme vil påvirke ungdoms politiske engasjement og deltakelse i lokalsamfunnet. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan elever i to av forsøkskommunene, Oppegård og Kristiansund, har blitt fulgt opp av skolene under forsøksordningen. Oppgaven har følgende problemstilling: I hvilken grad og hvordan bidro tiltak og forhold ved videregående skoler til å stimulere til valgdeltakelse blant 16- og 17-åringer ved kommunevalget 2015? Gjennom fokusgruppeintervjuer av elever fra de to kommunene har jeg forsøkt å belyse hvorvidt og hvordan samfunnsfagundervisningen bidrar til å stimulere til økt deltakelse. Her har jeg spesielt sett på undervisningens rolle med hensyn til å påvirke ungdommenes kunnskap og interesse for politikk og deres holdninger til politisk deltakelse. Bidrar samfunnsfagundervisning til å utvikle elevenes politiske kunnskap og ferdigheter og gjør den elevene forberedt på å delta ved valg? Resultatene av denne studien tyder på at skole og undervisning har vært en viktig informasjonskanal for ungdommene i forkant av valget. Elevene i begge kommuner ga tydelig uttrykk for at flere av skolens aktiviteter var lærerike og ga dem kunnskap om politikk og valgprosesser. Undervisningen virker derfor å være et viktig ledd i å forberede ungdommene på å delta ved valg. Elevene trakk spesielt frem deltakende undervisningstiltak som engasjerende og lærerike. Likevel er det mye som tyder på at skolens påvirkning kunne ha vært større. I begge kommuner påpekte elevene at den deltakende undervisningen kun utgjorde en mindre del av undervisningsopplegget. Elevene ga videre uttrykk for at de ønsket mer undervisning om kommunevalget. Funnene tyder også på et behov for tidlig oppfølging fra skolens side for å forbedrede ungdommene til valget. Det er like fullt tydelig at undervisningen er et viktig ledd i ungdommers politiske sosialisering, og derfor fortjener større oppmerksomhet i studier av valgdeltakelse