Kravet til evig omstilling - En kvalitativ studie av helsepersonellets erfaringer med implementering av velferdsteknologi ved offentlige sykehjem i Norge

I Norge står vi i årene fremover overfor demografiske endringer i form av en aldrende befolkning som lever lengre. Dette har stor påvirkning på hvordan helse- og omsorgssektoren jobber. I takt med økende digitalisering og teknologisk utvikling, har derfor norske politiskere presentert velferdsteknologi som en svært sentral del av løsningen på både økonomiske utfordringer og kapasitetsutfordringer. Dette vil være viktig da sykehjemmene vil fylles med eldre sykere beboere, som stiller større krav til pleie og oppfølging fra en allerede presset helsetjeneste. I arbeidet med utviklingen av en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste for fremtiden, er dermed forestillingen om hvordan omsorg utøves under endring. Dette har stor påvirkning på helsepersonellet arbeidsdag, da hver implementering av ny velferdsteknologi fungerer som en endringsprosess for de ansattes arbeidspraksiser. Med utgangspunkt i det undersøker jeg i denne studien hvordan ansatte ved offentlige sykehjem i Norge erfarer implementeringen av ny velferdsteknologi. Oppgaven har som utgangspunkt en case-studie av et sykehjem som i denne oppgaven vil omtales som ”Aktiva”. Gjennom dybdeintervjuer med fire ansatte og en prosjektleder ved Aktiva vil jeg her undersøke deres erfaringer knyttet til to implementeringer av en digital aktivitetstavle kalt ”Touch & Play”. Da implementering av velferdsteknologi i stor grad handler om møtet mellom bruker og ny teknologi, benytter jeg dimensjonsmodellen for domestisering som analyseverktøy i denne oppgaven. Videre vil dermed funnene som presenteres gjennom denne studien, vise hvordan ansatte i offentlige sykehjem inngår i et krav til evig omstilling, gjennom konstant forhandling, meningsproduksjon og kunnskapsbygging for å imøtekomme nye arbeidspraksiser