Søvnveiledning til spedbarnsforeldre - en kvalitativ deskriptiv studie om helsesykepleieres erfaringer

Søvn er et viktig tema i helsesykepleiers arbeid ettersom det har stor betydning for barnets og foreldrenes fysiske og psykiske helse. Barns søvnregulering påvirkes av sammensatte faktorer og er knyttet til samspill og andreregulering fra foreldrene. Hensikten med studien var å empirisk utforske helsesykepleieres erfaringer med veiledning til foreldre som har spedbarn (6- 12 måneder) med søvnvansker. Formålet med studien var å få innblikk i vurderinger og kriterier helsesykepleiere brukte for å gjøre seg kjent med foreldrenes situasjon og hvilke rammer som la grunnlag for videre råd og veiledning. Studiens forskningsdesign var kvalitativ deskriptiv metode med et induktivt utgangspunkt. Det ble gjennomført semistrukturete individuelle intervju med seks kvinnelige helsesykepleiere, som var valgt ut strategisk med tilgjengelighetsutvalg og snøballmetode. Intervjuene ble transkribert til totalt 74 siders datamateriale. Elo og Kyngäs (2008) sin innholdsanalyse ble benyttet i analyseprosessen. Analysen resulterte i tre hovedkategorier med navnene: «Erfaringsbasert kunnskap danner grunnlaget», «Forhandler og klargjør premisser» og «Må ta hensyn til barnets behov og situasjon». Helsesykepleierne var opptatt av å etablere en god relasjon til foreldrene og kartlegge familiens situasjon og behov, for å tilpasse søvnmetoden individuelt. Dermed ble veiledningen beskrevet som en forhandling om hva foreldrene kunne klare å gjennomføre og hva som burde gjennomføres. Studien viser at helsesykepleierne erfarer søvnveiledning til spedbarnsforeldre som en relasjonell forhandling og klargjøring av premiss, i en andreregulering av foreldrenes atferd som videre ville påvirke barnet. Denne transaksjonssekvensen måtte alltid ta utgangspunkt i helheten i familien og foreldrenes opplevelse