Psykisk helse og helsefremmende arbeid i skolen – en kvalitativ undersøkelse av læreres forståelse av psykisk helse og hvordan man fremmer den

Dette masterprosjektet har tatt for seg læreres oppfatninger og forståelse av begrepet psykisk helse og det helsefremmende arbeidet i skolen. Oppgaven har arbeidet ut i fra problemstillingen ”Hvordan oppfatter og forstår lærere psykisk helse og det helsefremmende arbeidet i skolen?”. Problemstillingen ble utforsket med tanke på den nyetablerte og implementerte fagfornyelsen: læreplan Kunnskapsløftet 2020, og fagfornyelsens vektlegging av psykisk helse i skolen. I fagfornyelsen blir folkehelse og livsmestring presentert som ett av tre tverrfaglige temaer. Disse tverrfaglige temaene er 1) Folkehelse og livsmestring, 2) Demokrati og medborgerskap og 3) Bærekraftig utvikling. Folkehelse og livsmestring kan betraktes som et tema som legger vekt på helsefremmende prosesser. Disse tre temaene tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever bevissthet, innsats og engasjement. Folkehelse og livsmestringstemaet tar for seg det som har blitt registret som en stigende negativ kurve av psykiske vansker blant barn og unge i dagens samfunn. Formålet til livsmestringstemaet blir beskrevet som ”å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg” (Utdanningsdirektoratet, 2017, s.12-14). For å svare på problemstillingen, ble det tatt i bruk kvalitativ metode med en hermeneutisk tilnærming, og masterprosjektet tar i bruk semistrukturerte intervjuer som datainnsamlingsmetode. Utvalget har bestått av seks erfarne kontaktlærere på ungdomsskolen. I tillegg er det interessant å se på innføringen av psykisk helse i skolen. Hvordan fungerer den? Hva er bakgrunnen for denne implementeringen og hva kan utfallet av en slik implementering bli? Resultatene av undersøkelsen viser til to problemområder rundt skolens psykisk helsefremmende arbeid, og implementeringen av folkehelse og livsmestring. Det første handler om læreres mangler på kunnskap og kompetanse om psykisk helse. Det andre handler om innføringen av folkehelse og livsmestringstemaet. Uten god felleskunnskap, -kompetanse og -forståelse av psykisk helse, så vil dette trolig påvirke læreres praksis negativt i det helsefremmende arbeidet. Alt dette tenker jeg står og faller på måten lærere klarer å håndtere sitt mandat på, og hvordan lærere forstår de forventinger som kommer til uttrykk i fagfornyelsen. Det er jo tross alt deres forståelse de skal representere videre til dagens barn og unge i skolen