Barn som pårørende

Tittel: «Barn som pårørende» Hensikt: Å få økt kunnskaper om hvordan sykepleier kan møte barn som pårørende på en psykiatrisk avdeling, og hvordan ivareta de gjennom samtale og kommunikasjon. Ved å belyse dette ønsker vi å øke fokuset på kunnskap om kommunikasjon og samtale til barn i alderen 12-16 år. Problemstilling: Hvordan ivareta barn som pårørende i alderen 12-16 år, til pasienter med psykiske lidelser gjennom samtale? Metode: Oppgaven er basert på et litteraturstudie, som er bygd opp på pensumslitteratur, selvvalgt litteratur, kvalitativ forskning og personlig relevans. Teori: I teoridelen utdypes ulike tema, som er relevant for å kunne besvare problemstillingen. Temaer vi har valg ut fra vår problemstilling er; sykepleieteoretiker Joyce Travelbee, barns psykologiske utvikling, pårørende barn av psykisk syke, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid og sykepleiers plikter. Konklusjon: Kommunikasjon har en stor betydning i møte med barn som pårørende. «Den gode samtalen» vil være mest fremmende for kommunikasjonen og relasjon med barn som pårørende til psykisk syke. Tilretteleggelse, empati og evnen til å sette seg inn i barnets følelser, opplevelser og tanker vil være verdifullt for barnet. «Den gode samtalen» kan inneholde små, men betydelige elementer, som for eksempel at sykepleier gir barnet en klem og forteller at vi er der for å hjelpe. Å bruke tid på samtale med barn kan være utfordrende og tidkrevende i en travel hverdag der det er andre pasienter å fokusere på. Det er allikevel viktig å ta seg tid til og videreføre arbeidet med pårørende barn for å skape en bedre hverdag disse barna