Fysioterapeuter i rollen som koordinator i et forskningsprosjekt - Utforming av rollen i forhold til kunnskap og erfaring i møter med slagrammede deltagere - En kvalitativ studie

Bakgrunn og hensikt: Denne studien handler om erfaringene til fysioterapeuter som påtar seg en rolle som oppfølgende koordinator for slagrammede deltagere i et forskningsprosjekt. Den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming har bidratt til samfunnsmessige og politiske føringer som påvirker og endrer utdanning, helse- og omsorgstjenester. Krav til kunnskapsbasert praksis bidrar til at flere fysioterapeuter deltar i forskningsprosjekt med ulike roller. Fysioterapeuters erfaringer som bidragsytere i forskningsprosjekt er hittil lite utforsket. Problemstillinger: Hvordan utformer fysioterapeuter rollen som oppfølgende koordinator for personer i rehabilitering etter hjerneslag i et forskningsprosjekt? Hvilke muligheter og utfordringer rapporterer koordinerende fysioterapeuter om i møte med personer i rehabilitering etter hjerneslag? Metode: Semistrukturert intervju med seks kvinnelige fysioterapeuter. Kvalitativ analyse av datamaterialet ledet fram til tre tema: utforming av ny rolle i forhold til kunnskap og erfaring, muligheter og utfordringer i møte med deltagere og hvordan dette påvirker utførelsen av koordinatorrollen. Resultater og diskusjon: Utforming av nye roller for fysioterapeuter, som her i et forskningsprosjekt, synes å avhenge av kontekst, forankring i ledelse, forventninger fra forskningsledelsen, forskningsdeltagere og seg selv, og det ble påvist dilemma på grunn av forventninger. Kommunikasjon og samhandling i møter med pasienter og brukere påvirker hvordan man opptrer i rollen. Fysioterapeutene hadde strenge krav om å følge forsknings-planen, men erfarte også å kunne påvirke og endre deler av forskningsopplegget. Utforming av nye roller bidrar til læring av ny kunnskap og nye ferdigheter, men er en prosess som tar tid. Individuelle forskjeller som personlighet, alder og livserfaring påvirker utforming av roller. Oppsummering: Fysioterapeuter utformer nye roller ut fra teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, personlighet og kommunikasjon i møte med brukerne. Utforming synes å avhenge av situasjon, rammer og handlingsrom for oppdraget og avklarte forventninger. Forventninger avhenger av tillit som er en forutsetning for trygghet i rollen. Bruk av skjønn og anerkjennelse av det unike ved yrket, samtidig med å være kritisk til virkemidler, er viktig