Helse i sosiale medier; En kvalitativ studie av lærerstudenters forståelse av helse ved bruk av sosiale medier

Formålet med oppgaven er å undersøke lærerstudenters forståelse av helse ved bruk av sosiale medier. Flere studier har tidligere undersøkt lærere og elevers forståelse av helse i skolen og i kroppsøvingsfaget. Imidlertid er det gjort lite forskning på lærerstudenters forståelse av helse. Problemstillingen for oppgaven er som følger: Hvilke forståelser av helse kommer til uttrykk ved bruk av sosiale medier hos lærerstudenter? For å belyse problemstillingen er det benyttet en kvalitativ tilnærmingsmetode med fokus på visuelle metoder. Visuelle representasjoner og gruppesamtaler av 14 lærerstudenter ved OsloMet sin grunnskolelærerutdanning har vært empirien i studien. I bearbeidingen av empirien benyttet jeg meg av en temasentrert analyse for å få frem lærerstudentenes forståelse av helse ved bruk av sosiale medier. I analyseprosessen har det kommet frem tre temaer som har blitt diskutert hver for seg. De tre temaene er «kroppen i sosiale medier», «åpenhet om psykisk helse i sosiale medier» og «påvirkning fra sosiale medier». Jeg har diskutert empirien opp mot teori, tidligere forskning og studiens kontekst. I teorikapittelet har jeg presentert to ulike tilnærminger til helse. Det første er en teoretisk tilnærming, hvor jeg ser på biomedisinske og holistiske helsetilnærminger. Det andre er den folkelige helsemodellen, som ikke har et teoretisk utgangspunkt, men beskriver hvordan folk flest forklarer og forstår helse. Funnene tilsier at lærerstudentenes forståelse av helse ved bruk av sosiale medier springer ut fra biomedisinske og holistiske tilnærminger til helse. Det kommer frem at representasjoner av kropp er med på å skape en forståelse av hva som regnes som god og dårlig helse. En holistisk forståelse kommer til uttrykk når lærerstudentene beskriver hvordan budskap i sosiale medier om fysisk og psykisk helse har en gjensidig påvirkning på hverandre. Flere av budskapene lærerstudentene møter på i sosiale medier kan kobles opp til helse. Jeg konkluderer med at mine funn viser at det blir opp til den enkelte lærerstudent å sette sammen helseinformasjonen de blir eksponert for i sosiale medier til sin meningsfulle helhet. Dette sammenfaller med den folkelige helsemodellens beskrivelse av helseforståelse. At mye av lærerstudentenes forståelse av helse springer ut fra sosiale medier, håper jeg vekker interesse i lærerutdanningene når de skal arbeide med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring