Sykepleierens rolle overfor barn som pårørende

Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å finne ut hva barn og unge med alvorlig psykisk syke foreldre trenger av hjelp og oppfølging fra sykepleiere i helsevesenet. Metode: Denne bachelor oppgaven er en litteraturstudie basert på 8 forskningsartikler og relevant litteratur om temaet. Dette ble analysert og drøftet i lys av problemstillingen. Resultat: Barn og unge med alvorlig psykisk syke foreldre trenger alderstilpasset informasjon, å bli sett og hørt og de trenger en familiefokusert praksis. Sykepleiere trenger ressurser, opplæring, kunnskap om kommunikasjon med barn og en kartlagt struktur på hvordan man kan hjelpe denne gruppen. Det er nedfelt i loven hva de skal gjøre, men det trengs en bedre struktur for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Konklusjon: For at sykepleiere skal kunne dekke behovene til disse mindreårige pårørende kreves det en klargjort struktur for arbeidet. Denne gruppen har et stort behov for hjelp og oppfølging for at de ikke skal utvikle samme lidelse som foreldrene. Sykepleiere trenger tilrettelagte forhold for at de skal kunne hjelpe både på administrativt nivå og i praksis. Informasjonen om oppfølgingen til disse barna må følge pasienten for kontinuitet og det kreves samhandling på forskjellige behandlingsnivå. Sykepleiere ønsker også økt kunnskap på området