"Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne" : en kvalitativ studie om helse i småskolen sett fra læreres perspektiv

Temaet for denne masteroppgaven er psykisk helse blant elevene i småskolen. Med forskningen min ønsket jeg å fokusere på skolen som en forebyggende og helsefremmende arena, og da nærmere bestemt på lærerens rolle i dette arbeidet. Barna tilbringer store deler av dagen sin på skolen, og Folkehelseinstituttet (2014) har pekt ut barnehagen og skolen som de viktigste arenaene for det psykisk helsefremmende arbeidet i Norge. Det er disse arenaene som har den mest intensive og langvarige kontakten gjennom hele oppveksten til barn og unge, og som i høy grad kan påvirke deres helseutvikling (Folkehelseinstituttet, 2014). Formålet med min studie ble derfor å se på hvordan lærer relaterer psykisk helse inn i sin undervisningspraksis, og på den måten arbeider helsefremmende, og kan støtte opp imot en positiv helseutvikling til sine elever. Temaet blir belyst ut i fra følgende problemstilling: Hvilken forståelse har lærerne rundt barns psykiske helse i småskolen, og hva vektlegger lærerne som viktig for å fremme god psykisk helse blant elevene på disse trinnene. For å undersøke studiens problemstilling har jeg valgt en kvalitativ tilnærming med intervju som metode. Studiens empiri består av intervjuer av fem lærere, hvor alle er lærere i småskolen med lang yrkeserfaring. Det teoretiske grunnlaget i studien er strukturert i to deler. Den første delen, hvor hovedvekten ligger, er teori på elev-nivå der jeg ser på ulike sider ved skolen som kan ha en helsefremmende effekt på elevene. Mye av dette må videre realiseres av lærerne, så da ble det naturlig å ha teori på lærer-nivå i teoridelens andre del. Her vektlegger teorien hva det er lærer trenger i denne realiseringen. Studiens funn viser at lærerne har god forståelse til psykisk helse begrepet, og de ser det i betydning i forhold til elevens trivsel og læringsprosesser. Utdanningsdirektoratet (2011) beskriver at barn og unge med en dårlig psykisk helse ikke er i en læringsposisjon. Dette er i tråd med det Berg (2012) og Sosial- og helsedirektoratet (2007) sier i forhold til at psykisk helse er knyttet opp mot vår produktivitet. Lærerne ser derfor behovet og betydningen for helsefremmende arbeid, og at det finnes flere sider ved skolen som kan være med å støtte opp imot elevenes psykiske helse. De elementer lærerne vektlegger som viktig i det helsefremmende arbeidet er; selvoppfatning, motivasjon og mestring, tilpasset opplæring, læringsmiljø og psykososialt miljø, relasjoner, og samarbeid med foreldre og andre instanser. Gjennom analysene av datamaterialet kommer det videre frem at lærerne føler at de har kompetanse i det helsefremmende arbeidet, men ikke alltid får utnyttet den til de fulle. Dette kommer av skolens målstyring, samt ulike krav og forventninger lærer stilles ovenfor, og at lærerne på dem måten opplever at de ikke har nok handlingsrom og tilstrekkelig med rammebetingelser til å arbeide så helsefremmende som de ønsker