Kjemisk kartlegging av utvalgte vannforekomster på Hitra, Sør-Trøndelag

Det har i denne oppgaven blitt gjennomført en kjemisk kartlegging av ulike vannforekomster på Hitra, Sør-Trøndelag. Målet var å undersøke vannforekomstenes miljøtilstand. Ulike parametere har derfor blitt vurdert opp mot relevante miljøkvalitetsstandarder, og naturlige og antropogene påvirkninger har blitt studert. Fokuset har vært på tungmetallforurensninger, sjøsaltepisoder, forsuring, humuspåvirkninger og specieringsstudier. Oppgaven er gjort i samarbeid med Hitra kommune, og ble utført i perioden oktober 2014 mars 2015. Tre prøvetakingsrunder ble gjennomført, der det til sammen ble innhentet 121 prøver som ble sendt til ICP-MS-analyse. Disse bestod av både filtrerte og ufiltrerte prøver. Det ble samtidig tatt prøver for å undersøke oppløst organisk materiale (DOC), i tillegg til at aromatnivået i prøvene ble funnet (SUVA254). Undersøkelser av viktige fysisk-kjemiske støtteparametere ble gjort (pH, turbiditet, oksygenmetning, konduktivitet, redokspotensialet, alkalitet). Alkalitet og hardheten av vannforekomstene ble beregnet. Passive prøvetakere, DGT-prober, ble benyttet for å undersøke ulike metallers biotilgjengelighet. Resultatene fra kartleggingen viser generelt liten tungmetallforurensning i vannforekomstene, og de fleste betegnes som ubetydelig forurenset. Likevel ble det observert forurensning ved Demma (kobber og bly) og Leirvågbekken nedstrøms (kobber) over alle periodene. En stor fraksjon av de undersøkte metallene viste seg å være i hovedsak i oppløst fase. DGT-probene viste at mange av de målte metallene hadde kun en liten biotilgjengelog fraksjon. Likevel var det stor forskjell i opptaket, der aluminium og jern ble dårligst akkumulert. De undersøkte vannforekomstene var alle humøse og karakteriseres som svært bløtt vann. pH-verdien i vannforekomstene var under prøveperiodene svakt sur til nøytral. De lave pH-verdiene kan skyldes det høye innholdet av organiske syrer i form av humusstoffer. Det ble observert sterk påvirkning av sjøsalter for alle vannforekomstene, med høye konsentrasjoner av klorid. En mulig effekt av disse påvirkningene er såkalte sjøsaltepisoder som kan indikeres med negative verdier av ikke-marin natrium (Na*), noe som ble observert under dette prosjektet. Ikke-marin sulfat (SO4*) ble påvist høy enkelte steder, men konsentrasjoner kan se ut til å stamme fra geologiske forhold eller usikkerhet i beregninger på grunn av høy påvirkning av sjøsalter. Bufferkapasiteten ble undersøkt for fire lokaliteter, og observert til å være lav for spesielt to av disse, Lakselva og Leirvågbekken oppstrøms. Vannforekomstene kan derfor være følsomme for forsuring. Det ble utført undersøkelser av egnethet av råvannskvalitet av eksisterende drikkevannskilde Larsskogvatnet og mulig råvannskilde Sætervatnet. For begge vannforekomstene ble det observert lave pH-verdier som betegnes som mindre egnet. Høye konsentrasjoner av DOC ble også påvist. Undersøkelser ved ulike dyp ble gjort for begge vannforekomstene med bruk av en vannhenter. Dypeste måling utført for Sætervatnet viste høye konsentrasjoner av oppløst jern