Bærekraftsatsing, mer enn bare prat? : En kvalitativ studie av bærekraftsatsingen i en Michelin-bedrift

Klimautfordringer er et internasjonalt problem. Dette har ført til at det i løpet av de siste årene har vokst frem en stadig større bevissthet omkring de negative konsekvensene en organisasjon har på miljøet (Fjørtoft et al., 2019, s. 182). Det har samtidig blitt rettet et større fokus på hvordan organisasjoner kan bidra for å endre kursen mot et mer bærekraftig samfunn (Ditlev-Simonsen, 2014, s. 192).Det er imidlertid slik at mye av samfunnsansvaret som organisasjoner tar i dag ofte bærer preg av å være symbolsk (Fjørtoft et al., 2019, s 185). Enkelte selskaper bruker beslutningene om samfunnsansvar som et virkemiddel for å vinne legitimitet, mens andre bruker det som et strategisk verktøy for å gi tydelige signaler om virksomhetens positive effekter på samfunn og miljø (Carson et al., 2019, s. 133; Jacobsen et al., 2019, s. 333). Man kan dermed stille seg spørsmålet om organisasjoner virkelig er så oppriktige som de fremstiller seg. Formålet med denne studien var å undersøke om bærekraftsatsingen i en Michelin-bedrift er mer enn bare prat. For å belyse problemstillingen har vi anvendt interessentteorien og teorien om organisatorisk hykleri, samt litteratur som definerer bedrifters samfunnsansvar og bærekraftsbegrepet. I denne undersøkelsen har vi benyttet en kvalitativ tilnærming, og det ble i henholdsvis benyttet to ulike metoder for å samle inn data -en kvalitativ dokumentanalyse av casebedriftens morselskap, Michelin, samt semistrukturerte intervjuer