Psykisk helsefremmende arbeid i skolen og læreres posisjon mellom ideologi og realitet

Bakgrunn og formål: Skolen har lenge vært ansett som en sentral arena for psykisk helsearbeid. Ved fagfornyelsen høsten 2020 skjedde implementeringen av det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring», som skulle forsikre en økt prioritering av psykisk helsefremmende arbeid i skolen. Det er delte meninger om dette temaet, og disse kan fungere som motstridende krefter i dagens samfunn. Disse kreftene omhandler bekymringer om livsmestringstemaet kan bidra til økt sykeliggjøring av samfunnet, eller om temaet er et absolutt behov. En konkurranse- og prestasjonsorientert kultur i et samfunn preget av psykologiserende og patologiserende tendenser, kan by på et komplekst samfunnsdilemma. Formålet med denne studien er derav å opparbeide forståelse for nåtidens helseutvikling, med et ønske om å belyse hvordan lærere i midten av dette dilemmaet kan drive godt psykisk helsefremmende arbeid. I denne sammenheng har jeg valgt å undersøke om teoriene om patogenese og salutogenese kan vise til gunstige tilnærmingsmåter for læreres psykisk helsefremmende arbeid i skolen. Metode og utvalg: I studien har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ metode, med forskningsintervju som fremgangsmåte. Studien er hermeneutisk med fokus på en reflekterende holdning, og er fenomenologisk inspirert med utgangspunkt i læreres profesjonelle erfaringer. I tillegg har jeg brukt en abduktiv analysemetode. Med dette har jeg hatt et vekslende fokus mellom det teoretiske rammeverket og datamaterialet, og reflektert og tolket disse i lys av hverandre. Utvalget består av tre informanter i høyere stillinger i skolen. Resultater: Studien bærer preg av mange elementer som må tas i betraktning for å belyse studiens problemstilling. I hovedsak kan resultatene tyde på at lærere besitter verdifull kunnskap og kompetanse for å drive godt psykisk helsefremmende arbeid. Forutsetningene for hvordan lærere tolker og forstår livsmestringstemaet kan derimot bære preg av patogenetisk orientering i samfunnet, som kan virke hindrende i læreplanens mål om å fremme god psykisk helseutvikling. Patogenetisk orientering ser ut til å dominere i samfunnet, noe som kan innebære en videre tendens til psykologisering og patologisering. Salutogenetisk orientering kan virke som en fruktbar tilnærming for å oppnå god psykisk helse gjennom læreres arbeid i skolen. Psykisk helsefremmende arbeid kan med salutogenetiske perspektiver og tilnærminger virke som en viktig motkraft, uavhengig av om det er behov for livsmestringstemaet eller ikk