Favorittside og skalleasymmetri hos spedbarn - forebygging og helsefremming: Fokusgruppeintervjuer med helsepersonell

Studiens hensikt var å få frem helsepersonells tanker om og erfaringer med rollen som formidlere av tidlig helseinformasjon til vordende og nybakte foreldre. Dette med hensyn til å forebygge utvikling av favorittside og skalleasymmetri samt å synliggjøre deres opplevelser av foreldrene som mottakere av denne informasjonen. Hensikten var også å bidra til å styrke kunnskapsformidlingen til foreldre om forebygging av den aktuelle tilstanden hos spedbarn. Materiale og metode: Det ble benyttet et eksplorerende tverrsnittsdesign med fokusgruppeintervjuer av barnefysioterapeuter, jordmødre og helsesøstre. Fire fokusintervjuer ble gjennomført med til sammen 15 deltakere. Analyse av transkriberte intervjuer ble utført ved bruk av Systematisk Tekst Kondensering som vist i Malterud (2011). Resultater: Fire hovedtema med undertema ble analysert frem: 1. Helseinformasjon og kunnskap: *Tidspunkt for første møte: Ønsker og realiteter; *Ideelle tidspunkter for formidling av helseinformasjon – om mottakelighet hos mor; *Informasjonsflom – overveldende på foreldre? *Tidlig informasjon og hyppig repetisjon!; *Prosedyrer for oppfølging og videre henvisninger; *Opplyst og informert via helsepersonell. 2. Formidling og mottak av helseinformasjon: *Foreldreveiledning - sårbarhet, stress og mestring; *Helsepersonellets fokus i 1. møte med foreldre; *Foreldres fokus i 1. møte med helsepersonellet; *Helseinformasjon - lydhørhet og lærevillighet hos foreldre. 3. Faktorer som kan påvirke forekomsten av nye tilfeller: *Bagatellisering av problemet; *Mangel på rollemodeller og kunnskapsoverføring; *Tidsklemma og atferdsendring - påvirker foreldrerollen og barnet?; *Rammevilkår som hindrer tverrfaglig samarbeid. 4. Etiske dilemma ved rådgivning – Statens Helsetilsyns dominerende rolle: *Frykt for SIDS og lojalitet overfor SHTs retningslinjer; *Tilrettelegging av fysisk miljø, variasjon i stillinger og håndtering av barnet; *Bruk av forskjellig utstyr til barnet under søvn; *Informasjon om mageleie i våken tilstand - betydning for motorikk. Konklusjon: Deltakerne hadde ønsket å møte de gravide tidligere og fått babyer med favorittside henvist før. Erfaringen var at helseinformasjon ikke synes å nå inn hos foreldre. Ulike foki hos foreldre og helsepersonell, travelhet på føde- og barselavdeling og mangel på gode rollemodeller bidro antatt til dette. Gruppesamtalene antydet forskjeller i kunnskapsnivået om skalleasymmetri og variasjon i liggestilling hos helsepersonellet. Tverrfaglig samarbeid mellom helsesøstre i 1. linjen og jordmødre i 2. linjen samt undervisning innenfor temaet kunne vært bedre. Tiltak som forebyggende informasjon i svangerskapet, hyppig repetisjon etter fødsel via brosjyrer med mye bilder samt muntlig formidling og å vise praktisk håndtering av babyen synes derfor avgjørende