Hvordan opplever barn det når en forelder har kreft?

Hensikt: Studiens hensikt var å utforske hvordan barnet opplever det når en forelder har kreft, og videre hvilke konsekvenser dette får for sykepleien. Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie. Ni artikler, herunder fire kvalitative og fem kvantitative, er inkludert. Resultat: Funnene viser at det er utfordrende for barn å være pårørende til en forelder med kreft. Barn opplever en rekke psykiske påkjenninger slik som depresjon, stress, bekymringer og engstelse. Mangel på kunnskap om sykdommen og dårlig familiefungering er disponerende faktorer. For å lette de psykiske påkjenningene blir det tatt i bruk mestringsstrategier med både positiv og negativ virkning. Barna etterspør kunnskap om kreftsykdommen, egne reaksjoner og gode måter å mestre situasjonen på. Konklusjon: For å lette barnas påkjenninger må sykepleier avklare barnets informasjons- og oppfølgingsbehov. Videre vil en god relasjon mellom barn og sykepleier være nødvendig for å bistå til å lette plagene. Barnets familie vil også ha behov for oppfølging for at barnet skal ha det bra, og det kan være nødvendig å koble inn andre bistandstjenester. For at sykepleier skal kunne gjennomføre slike tiltak er det nødvendig med kompetanse. Dette er et ansvar som påhviler både den enkelte sykepleieren og ledelsen på arbeidsplassen.