Behandlingsforsikring og etterspørsel etter helsetjenester

Denne masteroppgaven innledes med å presentere den norske helsetjenesten, dens organisering og hvilke rettigheter pasienter har i tilknytning til bruk av helsetjenesten. Videre gjøres det rede for det private markedet for helseforsikringer, med vekt på behandlingsforsikring, som et supplement til den offentlige helsetjenesten.Hovedproblemstillingen for oppgaven er å se om det å ha behandlingsforsikring påvirker bruk av helsetjenester. Dette analyseres ved hjelp av en diskret sannsynlighetsmodell basert på data fra SSBs levekårsundersøkelse for 2005. All databehandling i analysen er gjort med statistikkprogrammet STATA. Det undersøkes også hvilke faktorer som har betydning for tegning av behandlingsforsikring. Det kontrolleres for om inntekt, utdanning, geografi og helsetilstand har noen innvirkning på sannsynligheten for å ha behandlingsforsikring eller bruke legetjenester. På grunn av endogenitetsproblemer i form av målefeil, må alle resultater tolkes med forsiktighet.Resultatene viser at sannsynligheten for å ha behandlingsforsikring er positivt korrelert med inntekt og det å være i jobb. Av de som har behandlingsforsikring, viser analysen at menn og individer med lavere inntekter, har større sannsynlighet for å gå til legespesialist. Sannsynligheten for å gå til fastlege og legespesialist øker med alder. Personer med nedsatt helse, og kvinner, har også større sannsynlighet for å gå til lege