Livsmestring i ungdomsskolen : implementering av en psykisk helse-intervensjon sett fra et lærerperspektiv : en kvalitativ studie

Bakgrunn: Psykiske lidelser er en av de største folkehelseutfordringene i verden. I Norge jobbes det kontinuerlig med å fremme befolkningens helse, blant annet gjennom tidlig innsats i skolen. Skolen når ut til mange elever og er derfor svært godt egnet til helsefremmende og forebyggende arbeid. Østfold fylkeskommune er ett av fylkene som i årene fremover skal satse ekstra på barn og unges psykiske helse. Som følge av dette er det satt i gang flere tiltak, blant annet en psykisk helse-intervensjon på en av ungdomsskolene som skal lære elevene å mestre utfordringer, og skape god helse for seg selv og andre. Formål: Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvilke erfaringer ungdomskolelærerne har med denne skoleintervensjonen, og hvordan de opplever å gi undervisning i psykisk helse til sine elever. Dette er et lite undersøkt fenomen og målet var derfor å bidra med økt fokus og kunnskap til feltet. Metode: Kvalitativ metode ble benyttet for å undersøke problemstillingen, og videre ble det gjennomført individuelle dybdeintervjuer med seks lærere. Lærerne ble rekruttert gjennom en strategisk utvelgelse foretatt av Rektor der inklusjonskriteriene var: lærere fra niende og tiende trinn, begge kjønn, alle aldere, og kort og lang erfaring med prosjektet. For å analysere datamaterialet ble Malteruds systematiske tekstkondensering benyttet. Resultater: Det ble identifisert fem hovedtemaer som beskrev lærernes erfaringer med intervensjonen. De fem hovedtemaene handlet om: kompetanse, gjennomførbarhet, støtte, nytte, videreføring. Lærerne delte opplevelser om både opplæring og gjennomføring, samt tanker om videreføring. Samtlige lærere trakk frem at trening på opplegget i forkant, nok tid til forberedelse, støtte i omgivelsene og god kjennskap til elevene er avgjørende faktorer for en vellykket gjennomføring. Konklusjon: Denne oppgaven viser seks ungdomsskolelæreres erfaringer med en psykisk helsefremmende intervensjon på ungdomsskolen. På grunn av få informanter og intervensjonens særegenhet vil resultatene kun ha lokal betydning. Lærernes perspektiver kan forhåpentligvis bidra i det videre arbeidet med å få implementert intervensjonen i skolen med god kvalitet