Ser du de? En kvalitativ studie om barn av psykisk syke foreldre

STUDIENS TEMA OG FORMÅL: Barn av psykisk syke foreldre er en gruppe barn som ikke alltid blir sett, og det er ikke uten grunn at de har fått betegnelsen «de usynlige barna». Jeg ønsker derfor å rette fokuset mot disse barna med tanke på deres opplevelser i hverdagen, men spesielt på deres opplevelser av skolesettingen da barn tilbringer store deler av sin hverdag på skolen, som kan være en viktig arena for dem på mange måter. Denne studiens formål er å undersøke hvordan barn av psykisk syke foreldre kan oppleve sin hverdag, og hvordan hjemmesituasjonen kan påvirke deres skole-situasjon. Videre undersøkes det hvordan skolen kan ivareta denne gruppen barn og hvordan de kan arbeide for å motvirke utviklingen av senere psykiske vansker, da disse barna er spesielt i risikosonen for dette. METODE: Oppgaven er basert på en kvalitativ tilnærming hvor jeg benyttet meg av semistrukturerte intervjuer med tre informanter, to kvinner og en mann i alderen 20 til 26 år. Hensikten med intervjuene var å undersøke deres opplevelser og erfaringer med å være barn som pårørende til psykisk syke foreldre, hvor hovedfokuset var rettet mot deres skolesituasjon fra de var mellom 6 og 18 år. Etterarbeidet gikk ut på å transkribere intervjuene, for deretter å analysere de med utgangspunkt i den tematiske analysestrategien til Braun og Clarke (2006). FUNN OG KONKLUSJONER: Selv om en gjerne betegner denne gruppen barn som «barn av psykisk syke foreldre», «de usynlige barna» eller «barn som pårørende», er de fremdeles forskjellige barn med ulike forutsetninger, opplevelser, erfaringer og behov. Dette indikerer at skolen kan ivareta disse barna på ulike måter, blant annet ved å styrke lærer-elev-relasjonen og få psykisk helse som et tema inn i skolen