Steinalderboplass med funn fra eldre og yngre steinalder samt bosetningsspor fra bronsealder og førromersk jernalder. Bie øvre, 13/3,4,22, Grimstad, Aust-Agder.

I forbindelse omregulering av jordbruks- og utmarksområder til boligfelt utførte Kulturhistorisk museum i perioden 28. august til 9. september 2014 arkeologiske undersøkelser på Bie Øvre nært Vikkilen i Grimstad kommune, Aust-Agder. Innenfor reguleringsområdet Skjeviga Syd var det registrert to steinalderlokaliteter (ID 99669 og ID 99670) og en lokalitet med mulige bosetningsspor datert til yngre bronsealder (ID 99666). Undersøkelsen av de tre lokalitetene foregikk parallelt. I forbindelse med bosetningssporene ble det foretatt en maskinell flateavdekning på Biejordet. 11 dagsverk ble benyttet på avdekking av ca. 3000 m2, men ingen strukturer ble påvist. Undergrunnen var leirholdig, og sterkt forstyrret av dreneringsgrøfter og nedgravde avløpsrør. Fraværet av sikre forhistoriske kulturspor gjorde at vi valgte å avskrive lokaliteten. Funnet er ikke tildelt C-nummer. Steinalderlokalitetene lå nært hverandre på østvendte strandterrasser med utsyn mot Vikkilen, 22−24 moh., og var forslagsvis strandlinedatert til seinmesolitikum (ca. 6300−3900 f.Kr.) Skjeviga lok. 1 (C59633) lå på en liten flate ca. 24 moh. Det ble påvist en konsentrasjon med 357 funn hvorav 97 % var flint. Det arkeologiske materialet var lite diagnostisk og bestod i hovedsak av brente fragmenter og splinter. Enkelte mikroflekker, en bipolar kjerne av bergkrystall, tre slipeplatefragmenter samt avslagsmaterialets fragmenterte karakter, kan antyde en datering til eldre steinalder. På en større hylle, lavereliggende terrasse noen meter lenger nord lå Skjeviga lok. 2 (C59633). Det ble gjort 16625 funn på Skjeviga 2. Lokaliteten har et blandet funninventar med en mellom- og/eller seinmesolittisk hovedbruksfase dominert av konisk flekketeknologi og med funn av skjevtrekantmikrolitter, retusjerte mikroflekker, trinnøkser og slipeplater. Av innslag fra yngre faser kan nevnes en A-spiss og en C-spiss som kan dateres typologisk til tidlig- eller mellomneolitikum (ca. 3900−2350 f.Kr.) samt en hjerteformet, flateretusjert spiss fra seinneolitikum/eldre bronsealder (ca. 2350−1100 f.Kr.). Det ble påvist en kokegrop som ble datert til 930−800 f.Kr. og to ildsteder som ble datert til tidsrommet 380−160 f.Kr., førromersk jernalder. Prosjektleder: Axel Mjærum / Almut Schülke