Helsestasjonen - en dør til barn i risiko? Finnes det mulige sammenhenger mellom den lave forekomsten av registrerte tiltak på barn i alderen 0-6 og det at helsestasjonen sjeldent el. aldri henviser småbarn til BUP? Om helsesøstertjenestens bevissthet på småbarns psykiske helse.

Denne oppgaven omhandler hvordan den psykiske dimensjonen i små barn helse integreres og håndteres av helsesøstre i deres praksis på helsestasjonen. Mitt utgangspunkt for denne undersøkelsen var observasjon av og undring over at så få barn i alderen 0-6 var registrert i tiltak i barne- og ungdomspsykiatrien. Dette til tross for omfattende satsing og fokus på tidlig intervensjon mot denne aldersgruppen. Jeg var videre opptatt av at helsestasjonen sjeldent, eller aldri, henviste små barn til videre utredning og /eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Jeg ville undersøke hvordan helsesøstre arbeider med psykiske helse i småbarnsfamilier. Følgende problemstilling blir belyst i oppgaven: 1. Hvilke diskurser om barns psykiske helse tar helsesøstrene i bruk i sitt møte med småbarnsfamilier? 2. Hvilken betydning har måten helsesøstrene bruker diskursene på, for hvordan samtaler med små barn og deres foreldre gjennomføres og for hvilke temaer som blir berørt i samtalene? Oppgaven bygger på intervjuer med tre helsesøstre i tre forskjellige kommuner. Diskursanalyse er brukt som teoretisk forankring for undersøkelsen, og som analysemetode. Funnene i undersøkelsen blir drøftet i forhold til utvalgte forskningsrapporter om barns psykiske helse og tidlig intervensjon, samt teoretiske perspektiver på selvutvikling og identitet. To tilsynelatende konkurrerende diskurser gjør seg gjeldende i datamaterialet. Den ene diskursen konstruerer små barns psykiske helse som et økende samfunnsproblem og behovet for tidlig intervenering er stort. Den andre diskursen konstruerer psykiske vansker hos små barn som unntaksvis og vansker i denne alderen er i liten grad erkjent i hjelpeapparatet. Mitt hovedinntrykk etter analysearbeidet er at det er lite samsvar mellom informantenes i-tale-satte idealer og den praksis de formidler. Overnevnte to motdiskurser synes å eksistere parallelt. Den første settes i arbeid når helsesøstrene i-tale-setter sine idealer, mens den andre konstitueres gjennom helsesøstrenes praksis. Den ene diskursen er ”i tiden” og ”politisk korrekt” å forfekte jfr. forskning, faglitteratur m.m. , mens den andre gjenspeiler praksis