Fair play i kroppsøvingsfaget i lys av aristotelisk dydsetikk

Artikkelen ønsker å gi et konstruktivt bidrag til forståelsen og anvendelsen av fair play i en kroppsøvingsfaglig kontekst. Dette er et tema som er blitt aktualisert i og med at fair play er kommet inn som et sentralt element i kroppsøvingsfagets nye reviderte læreplan. Fair play omhandler regler, normer og verdier som skal gjelde ved idrettsutøvelse, og det er et etablert verdikonsept innenfor organisert idrettsliv og idrettsetisk forskning. I skolen, derimot, er fair play mindre kjent. Kroppsøvingsplanen hevder fair play omfatter aspekter ved idrettsspillet som å overholde regler, vise hverandre respekt og gjøre hverandre gode. Hva betyr så dette? Hva vil det si å gjøre hverandre gode? Rommer det bare en teknisk eller også en sosialetisk kvalitet? Dersom det siste er tilfelle, bør det diskuteres hvilke danningskvaliteter det så ligger i det å gjøre hverandre gode i faget, og om disse har noen tilknytningspunkt til Aristoteles' klassiske dyder om rettferdighet, måtehold, mot og klokskap. Dette er de sentrale spørsmålene artikkelen reiser og prøver å gi noen svar på. Artikkelen ser først på fair play i kroppsøvingsfagets planer, for deretter å gi begrepet en nærmere etymologisk og ideologisk-historisk avklaring, med utgangspunkt i begrepene «fair» og «play». Videre drøftes fair play i lys av de aristoteliske dydene, relatert til kroppsøvingsfaglig kontekst og diskurs. Nøkkelord: kroppsøving, fair play, idrett, lek og danning English summary: Fair play in Physical Education in the light of Aristotelian virtue ethics The aim of this article is to give a constructive contribution to the understanding and the application of the concept of fair play in the Physical Education context. This is a topic that has come into focus since fair play has been introduced as a central element in the newest revision of the subject curriculum. Fair play concerns the rules, norms, and values that apply to sports activities, and constitutes an established value concept within organized sports and research related to sports ethics. In schools, however, fair play is less known. The Physical Education curriculum states that fair play concerns aspects of sports and games such as adhering to rules, showing each other respect, and helping each other achieve. What, then, does this mean? What does it mean to help each other achieve? Does it entail purely technical, or also socio-ethical qualities? If the latter is the case, a discussion is needed as to what ethical formation qualities are involved in helping each other achieve in the subject and whether these have any connection to Aristotle's classical virtues of justice, moderation, courage, and wisdom. These are the central issues the article raises and attempts to shed some light on. The article takes a closer look at fair play in the curricula of Physical Education, moving on to an etymological and ideological-historical clarification of the concept, taking the concepts of fair and play as starting points. Further, it discusses fair play in the light of Aristotelian virtues, related to a Physical Education context and discourse