Pharmacological treatment approaches to ADHD in Norway and Serbia

Innledning - ADHD er en psykiatrisk lidelse preget av oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og /eller impulsivitet. Det er hovedsakelig en forstyrrelse i barndommen, men kan også bli diagnostisert hos voksne. Forekomst av ADHD viser en stor variasjon over hele verden og flere gutter vil bli diagnostisert og behandlet enn jenter. I mange land er forekomsten ikke godt nok undersøkt og det finnes ingen nasjonale retningslinjer for ADHD behandling. Foreløpig er det ingen spesifikke tester for å diagnostisere ADHD. Målet med denne studien er å beskrive og sammenligne bruk/salg av ADHD legemidler i Norge og Serbia og beskrive eventuelle forskjeller i terapeutiske tilnærminger til ADHD behandling i disse to landene. Kvalitetsvurdering av serbiske data ble også gjennomført. Materialer og metoder - Denne epidemiologiske studien bruker åpne detaljhandel/ engrosdata og ytterligere data som er samlet inn fra Klinikk for nevrologi og psykiatri for barn og ungdom (CNPCY) i Beograd, Serbia. Opplysninger angående detaljhandel og studiepopulasjon i Norge er hentet fra Reseptregisteret (NorPD), mens opplysninger angående engros som er brukt i denne studien finnes i den årlige rapporten "Legemiddelforbruket i Norge" utgitt av Folkehelseinstituttet. Opplysninger angående engrosdata i Serbia er hentet fra den serbiske legemiddelverket (ALIMS), mens opplysninger angående studiepopulasjon fra Serbia er hentet fra CNPCY i Beograd, Serbia. Resultater - Bruk av metylfenidat uttrykt som DDD /1000 innbyggere/døgn var i gjennomsnitt 200 ganger større i Norge enn i Serbia under den observerte perioden 2007-2013. Tendensen til økning i bruk per år var lik i begge land, og den observerte veksten per år uttrykt som DDD/1000 innbyggere/døgn var ca. 10%. 90% av de som får diagnosen i Serbia er gutter, mens det i Norge er 60%. 50% av alle ADHD medisinbrukere var i aldersgruppen 10-14 år i begge land. Data fra Serbia viser seg å ikke være av dårlig kvalitet, men er mindre tilgjengelig og mindre omfattende enn data fra Norge. Engrosdata fra Serbia angående ADHD medisiner er vurdert å være komplett og av god kvalitet fordi narkotika er grundig overvåket i Serbia. Konklusjon - Farmakologiske tilnærminger til ADHD behandling i Norge og Serbia er forskjellige. I Norge brukes både atomoksetin og dexamfetamin i tillegg til metylfenidat, mens det bare er metylfenidat som er registrert i Serbia. Videre forskning er nødvendig for å identifisere forekomst av ADHD i Serbia, og for å avgjøre hvorvidt ADHD er overdiagnostisert i Norge og/eller underdiagnostisert i Serbia. Det er også viktig å etablere hvor stor rolle ulike genetiske, kulturelle og diagnostiske faktorer utgjør for ADHD