Islam i norsk presse. En kvalitativ studie av elevers refleksjoner rundt fremstillinger av islam i norske aviser.

Denne studien har hatt til hensikt å undersøke hvordan elever reflekterer rundt fremstillinger (representasjoner) av islam i norsk presse. Bakgrunnen for valg av tema er tanken om at religionsundervisningen har en kontekst utenfor klasserommet. Økt fokus på islam i medieoffentligheten gjør at innsikt i elevers tanker omkring dette har verdi, da «skolens islam» og «pressens islam» gjerne er kontrasterende og konkurrerende fremstillinger. Målet er å gi økt innsikt i hvordan elever forholder seg til representasjoner av islam i pressen, gjennom deres refleksjoner rundt temaet. Oppgaven forankres i religion og etikk-faget på tredje årstrinn i videregående skole. Studien belyser problemstillingen gjennom elevenes refleksjoner rundt representasjoner av islam, men også gjennom forståelsesrammene elevene viser i møte med mediematerialet og et komparativt perspektiv mellom to klasser. Studien har en kvalitativ tilnærming, og datamaterialet utgjøres av elevtekster og spørreskjemaer samlet inn fra to religion og etikk-klasser. Den ene klassen hadde arbeidet med læreplanens kompetansemål knyttet til islam, mens den andre ikke hadde det. Elevene ble presentert for fire utdrag fra norske aviser, som dannet utgangspunkt for tekstene de skrev. Det teoretiske rammeverket for oppgaven trekker på perspektiver fra mediefag, religionsfag og religionsdidaktikk. Tematikken i studien er lite behandlet i tidligere forskning, og teorigrunnlaget befinner seg derfor i et krysningsfelt mellom ulike fagområder. På et overordnet nivå viser studien at elevene var mediekritiske og nyanserte i sine refleksjoner rundt pressens representasjoner, samtidig som de primært hadde negative assosiasjoner til islam, og viste forståelsesrammer de ikke hadde et like kritisk forhold til. Elevenes ulike forståelsesrammer ble tydelige i forskjellene mellom muslimene og ikke-muslimene, der ikke-muslimene ga uttrykk for mer negative og essensialistiske forståelser av islam. I den komparative analysen av de to klassene fantes det små forskjeller. Gjennom innblikket i de overnevnte aspektene, er studiens overordnede konklusjon at elevene viser kompetanse til å nyansere representasjoner av islam i pressen, men ikke viser kunnskaper om tematikken som ofte vektlegges i pressen. I møte med islam i pressen anvender ikke elevene religionsfaglige beskrivelser som samsvarer med religion og etikk-fagets målsettinger