Læremidler i samfunnsfag - læreres bruk og begrunnelser

Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk undersøker hvordan lærere bruker læreboka og andre læremidler i klasserommet, og hvordan de begrunner deres læremiddelpraksis. Bruk av læremidler er et relevant tema i skolen som helhet, og samfunnsfag er intet unntak. Problemstillingen i denne oppgaven er som følger: Hvordan sier samfunnsfaglærere at de bruker læreboka og andre læremidler i klasserommet, og hvordan begrunner de sin læremiddelbruk? Oppgaven hviler på empiri om hvordan læreboka blir brukt i skolen. Mye av denne empirien er basert på data på tvers av fag eller fra andre skolefag, mens noe av litteraturen har bakgrunn i samfunnsfag. Hensikten med oppgaven er å få et innblikk i hvordan samfunnsfaglærere bruker lærebok og andre læremidler, og hvorfor de bruker disse slik de gjør. Fokus på dette kan trolig medføre økt bevissthet hos lærerne vedrørerende hensiktsmessig læremiddelbruk. Dataene i denne oppgaven er samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervjuer med seks samfunnsfaglærere - tre fra ungdomsskolen og tre fra videregående skole. Flere av lærerne benytter ikke læreverkerts oppgaver i særlig stor grad. Begrunnelsene for dette, er at de er for ensformige og at de ikke gir tilstrekkelig refleksjon og læringsutbytte. Læringsstrategier blir derimot hyppig benyttet. En hovedtendens er at lærerne bruker læreboka når elevene skal lære teori og fagbegreper, men at de må ty til andre kilder når elevene skal fordype seg innenfor et tema. Boka blir gjerne kombinert med andre læremidler. Bruken av læreboka endres i takt med undervisningserfaring, faglig trygghet og læreplan- og lærebokendringer. Lærerne vurderer bokas kvalitet på det aktuelle området, og den blir anvendt dersom informasjonsmengden, strukturen og samsvaret med kompetansemålene blir funnet tilfredsstillende. Informantene oppfatter det som styrker ved læreboka at den er strukturert, lett tilgjengelig og tilpasset didaktisk bruk. Blant ulempene som kommer frem, er at boka kan bli utdatert og at det kan være lettere å tilpasse undervisningen ved hjelp av andre læremidler. Det differensieres både innad og mellom læremidler. Elevene gis begrenset med direkte innflytelse på læremiddelbruken, og de blir sjeldent bedt om å kritisere kildene