Rusmiddelmisbrukere i døgnbehandling. I hvilken grad er det forskjeller mellom kvinner og menn?

Formål: Hensikten med delstudien var å beskrive kjennetegn ved et utvalg kvinner og menn ved inntak til døgnbehandling innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og undersøke i hvilken grad det eksisterte kjønnsforskjeller med hensyn til rusmiddelbruk, psykiske lidelser, vedvarende somatiske skader og behandlingserfaring. Oppdatert kjønnsspesifikk kunnskap om pasientpopulasjonen kan gi viktige innspill til hvordan behandlingstilbudet kan tilrettelegges best mulig for å møte kvinner og menns behov. Materiale og metode: Delstudien har et kvantitativt, deskriptivt design og tar utgangspunkt i et tverrsnittsmateriale fra den pågående prospektive NorComt- studien ved Senter for rus- og avhengighetsforskning(SERAF). Utvalget består av 266 pasienter (28% kvinner) innlagt ved syv døgntiltak innen TSB. Datamaterialet ble innsamlet i perioden januar 2013 – april 2015 ved hjelp av standardisert spørreskjema som ble gjennomgått ved inntak til behandling. Resultater: Utvalget rapporterte om et sammensatt, langvarig og alvorlig rusmiddelbruk. I tillegg til sin rusmiddellidelse og sosiale utfordringer rapporterte over en tredjedel om vedvarende somatiske skader. 9 av 10 rapporterte om psykiske lidelser tidligere i livet og for nærmest halvparten var disse lidelsene også aktuelle i måneden før inntak til behandling. Nærmest alle hadde vært i ulike former for rusbehandling tidligere. Når det gjaldt kjønnsforskjeller hadde kvinner og menns rusmiddelbruk, og omfang av vedvarende somatiske skader store likhetstrekk. De ulike rusmidlene hadde imidlertid noe ulik utbredelse blant kjønnene hvor alkohol og benzodiazepiner hyppigere ble rapportert blant kvinner mens menn oftere oppga cannabisbruk. Flere funn pekte også i retning av mer sprøytebruk blant kvinner. Selvmordstanker var mer utbredt blant kvinner. Kjønnsforskjeller ble også funnet innen behandlingserfaring hvor kvinnene oftere hadde mottatt hjelp for psykiske vansker og i større grad enn menn vært i poliklinisk behandling. Konklusjon: Det store omfanget av psykiske tilleggslidelser kombinert med omfattende blandingsbruk, overdoseerfaringer, selvmordsforsøk, og injiseringspraksis blant enkelte, avspeiler en pasientgruppe med betydelig risiko og omfattende behandlingsbehov. Totalt sett synes likhetene mellom kvinner og menn i utvalget å være mer fremtredende enn forskjellene. Kjønnsforskjellene som pekte seg ut i denne delstudien, og hva vi kjenner til fra forsknings-litteraturen, fremhever likevel at kjønnsperspektivet både er relevant og viktig i møte med kvinner og menn i behandlingsapparatet